Bruk hjernen din bedre

Du har kanskje prøvd det; å lage "hjernekart" når du skal ta notater eller på annen måte systematisere informasjon. Tony Buzan heter mannen bak hjernekartet og bøkene om hvordan vi bedre kan utnytte vår egen kapasitet. Vi er visst alle genier, ifølge Buzan. Heldigvis har han funnet flere intelligenser enn IQ. Tony Buzan ble verdenskjent med med boka "Bruk hodet bedre", og for sine tankekart som skal gjøre læring bedre, lettere, dypere og ikke minst morsommere.

Av Eirik Svenke Solum

Tankekart er et redskap for tanken jeg utviklet etter lenge å ha vært frustrert på skolen. Jeg glemte hva jeg skulle ha lært, og gjorde det dårlig på eksamen. Jeg skjønte etterhvert at notater på et ark ikke er den måten hjernen tenker på. Vi tenker med assosiasjoner, farger, bilder og forestillinger.

Et tankekart er et refleksjon av hvordan sinnet virker, sier Tony Buzan. Bøkene til Buzan er oversatt til over 30 språk, og nå er han aktuell med boka "Bruk hodet enda bedre". Denne skal være intet mindre enn en "redningsoperasjon for alle de hjernene på Moder Jord som har stilt de samme spørsmålene som jeg," sier Buzan om boka.

Tidligere i år 2002 gjestet han Norge for å fortelle om det hele. En fullsatt Håndtverkeren i Oslo lytter oppmerksomt på tankekart-mannen, som forlengst har oppfordret salen til å lage tankekart av det som fortelles. Ingen punktlister og skriblete notater her, nei. Det er bobler, symboler, bilder og farger som gjelder. Han snakker om å bruke våre ti forskjellige intelligenser. Om å bruke disse i samspill.

For hvis vi bruker bare én av våre intelligenser, forklarer Buzan, så blir det som å spille piano med én eneste finger. For hvis vi rendyrker bare én eller to intelligenser, kan vi kanskje bli genier på ett veldig smalt felt, men vi mister mer enn vi vinner. 

Du bruker bare én prosent av den utrolige hjernen din, sier han. Og i sin siste bok er han ikke redd for understreke poenget sitt: "Denne boken er tilegnet alle som ønsker å utvikle sine multi-intelligenser. Ved å gjøre det kan du bidra til å skape en ny global renessanse, og omforme det 21. århundre til Hjernens århundre, og det tredje millenniet til Sinnets millennium."

Selv om Buzan i dag er et stort navn innen læring, så var han ikke noe skolelys som barn. Selv beskriver han seg som en middelmådig elev og student. Men han begynte å trene seg opp, og hevet sin tradisjonelle IQ opp til geninivå. I dag er han medlem av Mensa, foreningen for folk med uvanlig høy IQ. 

Da jeg var liten og gikk på skolen, var jeg ofte rådvill og forvirret over alle spørsmålene jeg ikke hadde svar på. Kommentarer fra lærerne mine var bare demotiverende, de bare bekreftet min mangel på intelligens, konsentrasjon og energi. Det ville jeg gjøre noe med.

På skolen reagerte Buzan på at enkelte elever, de som var "skolelys", fikk bedre behandling og ble ansett som mer intelligente enn andre, som kankje var flinke til andre ting. 

Jeg husker godt en klassekamerat som ikke var særlig god i de tradisjonelle skolefagene. Men han hadde en utrolig kunnskap om insekter. Han kunne se et insekt flyvende i luften og på rekordkort tid si hvilket insekt det var. Han så det på måten det fløy på, hørte det på lyden og skjønte det utfra tid og sted. Ikke engang professorer på universitetet hadde like god oversikt som han. For å kunne gjøre det denne gutten gjorde må han kunne kombinere flere intelligenser på en uvanlig god måte.

Men på skolen ble han altså ikke respektert som intelligent.

Ti intelligenser

Buzan spesifiserte spørsmålene han hadde etter sin frustrerende skolegang, og satt igjen med tre punkter: Hvem bestemmer hvem som er intelligent? Hvilken autoritet er det som definerer hva intelligens er? Kan IQ byttes ut med noe bedre? ? Forsøket på å besvare disse spørsmålene ble et livsverk, og fikk meg til å bruke de neste 30 årene på å utforske hjernen og tankeprosessene, og på å finne opp begrepet tankekart for å forbedre intelligensene våre. I dag har han systematisert det han kaller de ti intelligensene, og han deler dem inn i tre hovedgrupper: De kreative og emosjonelle intelligensene, de fysiske intelligensene og den tradisjonelle IQ-intelligensen.

Her er Buzans ti intelligenser:

• Kreativ intelligens Personlig intelligens (Din "fornøyd-med-deg-selv"-IQ)
• Sosial intelligens (Din kommunikasjons-IQ)
• Åndelig intelligens
• Kroppsspråk og fysisk intelligens.
• Sanselig intelligens
• Seksuell intelligens ("Det største og kraftigste seksualorganet sitter ikke mellom bena - det sitter mellom ørene")
• Numerisk intelligens (Tallenes alfabet)
• Romlig intelligens ("Se opp for hullet")
• Verbal intelligens 
  

Den tradisjonelle pugge-læringen, med notater listet opp, er en fattig læringsmåte som ikke henvender seg til bredden av våre intelligenser, sier Buzan. 

Allan Turing, oppfinneren av datamaskinen, utfordret i femtiårene dataindustrien til å lage en maskin som var like intelligent som et menneske.

Testen var og er som følger: Tre kunnskapsrike og intelligente mennesker sitter foran et forheng. Bak forhenget sitter to mennesker og en datamaskin. Alle disse seks intelligensene skal så delta i en samtale om et hvilket som helst emne de tre første har valgt ut. Konstruktørene av datamaskinen blir tilkjent en pris dersom datamaskinen klarer å overbevise hver av de tre menneskene foran forhenget om at den er en av de to menneskene bak forhenget.

Idet et nytt århundre tar til, har ingen kommet så mye som i nærheten av å vinne denne prisen, sier Buzan og er ikke i tvil om hvorfor: 

Turing-testen har i all sin enkelhet bommet på målskiva. Testen er basert på den gamle antakelsen at IQ og menneskelig intelligens først og fremst er ordbasert. Nå vet vi at dette bare er en av de mange intelligensene vi er i besttelse av, og for at en datamaskin skal kunne bevise at den er på nivå med den menneskelige hjernen, må den hevde seg i alle de ti intelligensene samtidig  å kunne kombinere numerisk, fysisk, sanselig, kreativ og romlig intelligens ville være en langt mer passende demonstrasjon av en datamaskins menneskelige intelligens.

Det ser ikke ut til at noen kommer til å vinne Turing-prisen på en god stund ennå, mener Buzan. Å trene sin intelligens handler heller ikke bare om å opparbeide seg ferdigheter vi kjenner fra skolen, men også f.eks om å skrive dikt: "Vi er alle poeter av natur. I likhet med humor, bruker poesien assosiasjoner som sitt viktigste verktøy. Tenk på hvordan kjærlighetsdikt sammenlikner/ assosierer den elskedes øyne med stjerner, krystallklare vann, oseaner og universer, leppene med moden frukt, håret med gyllent korn eller med det tette mørket om natten, kinnene med fersken, roser etc. (...) Ta et hvilket som helst emne du vil skrive dikt om og skap rytmiske og billedlige assosiasjoner omkring det."

Regler

Med tankekartet mener Buzan at vi bruker mer av oss selv i læringsprosessen, noe som også gjør at læringen går lettere og griper dypere. Her er noen av reglene om tankekartet:

- Plasser arket liggende foran deg og begynn med et farget bilde i midten av arket. Et bilde kan ofte være verd tusen ord.

- Fortsett bruken av bilder gjennom hele tankekartet, dette stimulerer alle dine assosiasjonsprosesser og tiltrekker seg øyet. Tenk at du lager din egen annonse. Bruk også farger gjennom hele prosessen.

- Skriv alle ord med store bokstaver. Det er mye lettere å lese og memorere. Det er vel verd den ekstra tiden det tar.

- Disse ordene børe være på linjene du har laget, og hver linje burde være forbundet med andre linjer for at tankekartet skal få sin struktur.

- Du bør kun ha ett ord på hver linje. Dette gjør det lettere å assosiere rundt hvert ord, og gir det hele mer frihet og fleksibilitet.

- Den gyldne regel; i kreativ tenkning som dette bør sinnet gjøres så fritt som mulig.

Ideen er å memorere alt sinnet tenker omkring det sentrale temaet.

Og siden sinnet genererer ideer raskere enn du kan skrive bør det nesten ikke være noen pauser. Ikke bekymre deg for orden eller organisering, siden dette normalt vil ordne seg selv. Hvis ikke kan du systematisere det hele til slutt. Drosjesjåførerne Buzan forteller om studier av drosjesjåfører i London. De har lært seg hele London-kartet utenat, og det viser seg at senteret i hjernen som kontrollerer navigasjon -hippocampus- har vokst og fortsetter å vokse etter hvert som som drosjesjåførerne absorberte opplevelser og kunnskap ved å navigere rundt i byen.

Da dette ble kjent, ville en avis teste sjåførerne opp mot en navigasjonscomputer i bilen, satellittstyrte GPS system og "The A-Z Map of London". Dette viser korteste vei fra et sted til et annet.

Det skulle konkurrreres i å finne den beste og raskeste veien fra et forhåndsbestemt sted i bykjernen i London til et sted nordvest i byen.

Resultatet ble at drosjesjåføren i snitt brukte 33 minutter, mens GPS-systemet brukte 55. The A-Z Map of London brukte 60 minutter.

Datamaskinen med kartprogrammet brukte 70 minutter.

Så den trenede menneskehjernen var raskere enn både data og satellitter. Ikke dårlig.

Artikkelen har stått trykket i bladet Alternativt Nettverk i november 2002

Alternativt Nettverks hjemmeside er www.altnett.no

 

 

 

 

2002-12-19 Torny Annina Berg