Det neste samfunn - bare vi tør å svinge av...

Faktum er at denne overgangsperioden allerede har begynt. Det nye som står foran oss, er så overraskende at det er vanskelig å få øye på, det representerer en klar kursendring i forhold til hovedtrenden de seneste hundreårene. Vi akselererer inn i svingen, og vi ser at kjører vi rett frem, havner vi i gr�fta. Men slapp av, la oss titte rundt svingen og se hva som venter oss....





LANDSKAPET RUNDT SVINGEN

En rask gjennomgang av bokens hovedbudskap, Det 5. trinn av Dag Andersen 2003 .

�Lesningen av Det 5. trinn gir en overveldende opplevelse. Det som legges frem i boken, er et storsl�tt oversyn over v�r sivilisasjons utvikling til i dag og en visjon for en fremtid p� et h�yere utviklingstrinn. � Det m� v�re meg tillatt � mene at det i Norge sjelden er gjennomf�rt et s� bredt anlagt intellektuelt resonnement som er lagt frem p� en s� levende og medrivende m�te.�

-John Petter Colett,  professor i moderne historie, Universitetet i Oslo

En gang, i en ikke altfor fjern fremtid, vil livet p� Jorden bli sv�rt mye bedre enn det er i dag. Tunge trender, selve den bakenforliggende hovedtrenden, peker i den retning. Tidsfaktoren er den vanskeligste � vurdere fordi det er mulig b�de � forsinke og fremskynde prosessen. Uansett st�r vi foran en lang overgangsperiode som vil bli vanskelig for mange, men en utrolig rik tid for dem som tar utfordringen.

Faktum er at denne overgangsperioden allerede har begynt. Vi ser den bare ikke fordi vi ikke har f�tt �ye p� fremtiden. Det nye som st�r foran oss, er s� overraskende at det er vanskelig � f� �ye p�, det representerer en klar kursendring i forhold til hovedtrenden de seneste hundre�rene. Likevel er det en naturlig fortsettelse av den store kulturhistoriske utviklingsretningen, som igjen er en fortsettelse av selve evolusjonens retning. (Bilde: Dag Andersen)

Vi st�r foran en ny virkelighet, ikke s� mye p� grunn av de fysiske endringene, selv om de ogs� vil bli store. De mest fundamentale endringene vi st�r overfor er av ikke-fysisk art. De er minst like �virkelige�, men fordi vi gjennom flere hundre �r har vent oss til � tro at den fysiske dimensjon er den eneste �virkelig virkelige�, har vi vanskelig for � oppdage den nye virkeligheten som venter p� oss.

Hva s� med �kokrise, overbefolkning, atomkrig, klimaendringer, terrorkrig og alt det andre vi er redd for? Ja, det kan g� galt, det meste kan det, men om det n� ikke gikk galt - hva da? Det er det sp�rsm�let denne boken skal fors�ke � gi et svar p�. Det finnes andre mulige svar, fremtiden finnes bare som muligheter, men svaret vi her s�ker er det hovedalternativet som ligger midt i l�ypa.

Egentlig ligger det nye like foran oss, men det er som om et speil st�r mellom oss og fremtiden. N�r vi ser fremover, ser vi bare mer av n�tiden, bare mer av det samme. Eller med et annet bilde: Det nye ligger like rundt svingen, men vi f�r ikke �ye p� det fordi vi tror veien g�r rett frem, og stirrer derfor stivt i den retningen.

Det er blitt ganske skremmende � stirre slik rett frem fordi utviklingen g�r fortere for hver dag, og ingen klarer lenger � se mer enn noen f� �r fremover, heller ikke ledere i politikk og n�ringsliv. Vi akselererer inn i svingen, og vi ser at kj�rer vi rett frem, havner vi i gr�fta. Men slapp av, la oss titte rundt svingen og se hva som venter oss.

Det krever at vi t�yer oss og er litt fleksible, men til gjengjeld er det nye landskapet som �pner seg b�de lysere, varmere, vakrere og st�rre enn det vi kommer fra.

Det er en ganske t�ff historie vi har bak oss, menneskenes historie har s� visst ikke v�rt noen s�ndagsskole. Mange er sterkt preget av fortiden og har vanskelig for � legge den bak seg. Men det er en lettelse � oppdage at vi, menneskeheten, tross alt har lagt det verste bak oss. Svingen vi n� g�r inn i kan bli litt br� for mange, og det vil ta noen generasjoner � komme ut av den, kanskje 100-150 �r for de ledende landene, men s� �pner det nye fredfulle landskapet seg for oss.

Modernitetens krise

Epoken vi gjerne kaller den moderne, som begynte med renessansen for 500 �r siden, b�rer tydelige tegn p� � v�re inne i sin sluttfase. Noen foretrekker � omtale denne sluttfasen som modernitetens krise. Betegnelsen sier ikke noe om hva som er karakteristisk for perioden, bare at den representerer noe nytt, noe moderne, hvilket ikke lenger er s�rlig treffende n�r epoken er flere hundre �r gammel og lider av tydelige alderdomstegn. Epoken kan med fordel kalles materialismen, fordi det karakteristiske ved den er at b�de virkelighetsoppfatning og verdisystem er materialistisk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Modell: De fem trinn, oversatt for IIR konferansen Braintrust i Arizona, 2004

Materialismens store prosjekt har v�rt � forst� og beherske det fysiske. Gjennom en hel serie vitenskapelige og industrielle revolusjoner har den vestlige verden hatt en enorm suksess med dette prosjektet. Vi har oppn�dd en materiell levestandard og en �konomisk vekst som ingen f�r oss. Individet, de brede masser, er frigjort ikke bare fra sult og undertrykkelse men ogs� fra knapphetens slaveri, fra � m�tte bruke hele livet p� � sikre det daglige br�d. Resten av verden kjemper med � kopiere moderniseringen, enkelte med � motarbeide den, men for det store flertall i den vestlige verden er prosjektet gjennomf�rt med stor suksess.

N� er vi som er s� heldige � leve i den rike del av verden, kommet til et punkt da mer av det samme synes � skape flere problemer enn det l�ser. Vi har st�tt p� planetens �kologiske begrensninger og innser at fortsatt �konomisk vekst i all evighet er en umulighet. Ny teknologi kan forlenge prosessen, men den hjelper ikke oss som allerede lever i et overflodssamfunn.

For oss er problemet at vi ikke lenger har langsiktige, meningsfylte m�l.

Vi har allerede det vi med rimelighet trenger og blir i lengden ikke lykkeligere av enda st�rre boliger, flere biler og mer eksklusive middager. Vi holder p� med det samme fordi vi ikke vet hva vi ellers skulle gj�re. Og forel�pig er nok de fleste tilfreds med det, enten de n� vier seg til � nyte det gode liv eller fortsatt er sultne. Mange er unge og uetablerte. Noen er av ulike grunner gr�digere enn andre. Men ikke s� rent f� har oppdaget behovet for et nytt, langsiktig m�l.

Knapphet p� materielle goder kombinert med teknologisk utvikling og politisk frigj�ring, gav livet m�l og mening. Vi hadde noe � kjempe for og et m�l � arbeide mot, b�de samfunnet og hver enkelt av oss skulle opp og frem, det var selvinnlysende meningsfullt.

Men n�r dette i rimelig grad er oppn�dd, gir ikke �kende overflod av materielle goder og fritid livet m�l og mening p� samme m�te. Det kan gi noe i �yeblikket, men selv om vi �ker dosene av nytelse og spenning, oppn�r vi ikke den samme energigivende, udiskutabelt meningsfulle retningen p� v�re liv. I de vesteuropeiske landene ser vi det kanskje tydeligst i politikken. De politiske ideologiene er d�de fordi deres langsiktige m�l er n�dd, ideologiene fra 1800-tallet har utspilt sin rolle. Regjeringer og parlamenter har alle �konomisk vekst som sitt overordnede m�l, det gjentas som et mantra, en materialistisk besvergelse, men det gir ikke lenger langsiktighet og visjon�r ledelse. Veksten har havnet i gruppe med b�rskurser og opinionsm�linger, som kortsiktige indikatorer p� profesjonell management.

Vi har f�tt en form for instant politics der politikerne tar stilling til de sp�rsm�l som til enhver tid reises i media, i h�p om � f� st�rst mulig oppmerksomhet. Og mediene fungerer selv som markedsstyrte forsterkeranlegg p� str�mninger i samtiden.

Billedkunsten er et annet felt der det er lett � f� �ye p� modernitetens krise. Den er blitt til form uten innhold, den har ikke lenger noe program, ikke noe budskap, ingen avsl�ring for � vekke menneskenes bevissthet. Hovedstr�mningen i den etablerte billedkunst er form der vi selv kan dikte inn det innhold vi m�tte �nske. Talentene er sikkert ikke mindre enn f�r, men kunsten speiler en kulturepokes siste fase - uten at vi har f�tt �ye p� den neste.

Vi virrer rundt i m�lomr�det og vet ikke hvor den neste etappen g�r, hva som er neste retningsgivende m�l.

 

Materialismens prosjekt

Modernitetens/materialismens prosjekt var � forst� og beherske det fysisk materielle og � frigj�re individet. For � oppn� det m�tte man bryte med middelalderens forestillinger om at alt var styrt av Guds h�nd, at hvert blad som falt til jorden, hver sykdom som rammet menneskene, var uttrykk for Hans vilje. Man m�tte l�re � se fysiske gjenstander som objekter i seg selv, styrt av naturlover. En stein var en stein, verken mer eller mindre, og den var til enhver tid p�virket av den samme tyngdekraften.

Mennesket kunne frigj�re seg fra naturens luner ved � oppdage naturlovene og ved � l�re seg � utnytte dem til egne form�l. Man objektiviserte det fysiske, det ble til forst�elige og forutsigbare objekter. Individets frigj�ring var b�de et m�l og et middel i denne prosessen. Middelalderens autorit�re samfunn var ikke egnet til � fremme en objektiv tiln�rming, der det fysiske beviset gjennom praktiske fors�k stod som det endelige sannhetskriteriet.

Etter hvert tvang det seg frem et samfunnssystem hvor det avgj�rende var hva man utrettet, ikke hvilken familie man var f�dt inn i. Ingeni�ren, oppdageren, oppfinneren, pioneren, reformatoren - disse var den nye tids helter.

Dypest sett har den materialistiske epoken som n� g�r mot sin slutt, v�rt et stort frigj�ringsprosjekt.

Det har v�rt en frigj�ring fra det tradisjonelle samfunnets fysiske slit og autorit�re, hierarkiske maktstrukturer. Resultatet er en situasjon der vi i den rike demokratiske del av verden, i st�rre grad enn noen f�r oss, st�r fritt til � gj�re hva vi vil. Frihet betyr riktignok ikke frihet til � bryte lover, verken samfunnets lover eller naturlovene, men det betyr at vi forst�r hvordan disse lovene fungerer, og kan innrette oss slik at de tjener v�re interesser. Mennesket l�rte � fly ved � utnytte naturlovene, ikke ved � bryte dem.

Forvirring i m�lomr�det

Men s� har alts� denne frigj�ringsprosessen stoppet opp i den rike del av verden. Vi forst�r i hovedsak hvordan den fysisk materielle verden fungerer, og vi har stort sett det vi trenger av materielle goder. Vil vi jobbe hardt for � skaffe oss flere ting og h�yere stillinger, st�r vi fritt til det; prioriterer vi mer fritid, er det fullt mulig. Men det mange er i ferd med � oppdage, er at utviklingen ikke lenger har karakter av et frigj�ringsprosjekt. Vi st�r fritt til � gj�re hva vi vil, men det blir for hver dag tydeligere at vi ikke st�r fritt til � ville det vi vil. Vi g�r rundt med en masse meninger, vi liker eller liker ikke, tror eller tror ikke, men hvor har vi alt dette fra? Hvor kommer disse meningene fra? Hva hjelper det om vi kan gj�re det vi har lyst til n�r vi ikke selv kan bestemme v�re lyster? Hvilken frihet er det � kunne si sin mening dersom v�re holdninger er et ubevisst produkt av arv og milj�?

Det mest opplagte, nesten overtydelige eksempel p� hvordan samfunnet i den senmaterialistiske fasen fungerer, er reklamen, hele markedsf�ringsapparatet.

Det er verdenshistoriens i s�rklasse st�rste propagandaapparat. Store deler av det vi betaler for varene i butikken, g�r til reklamen som skal f� oss til � kj�pe dem. Det gir oss en frihet p� detaljniv� til � velge mellom dusinvis av ulike sjampoer eller hvilke av �rets motekl�r vi vil kj�pe, men ser man det litt p� avstand fortoner det hele seg som et samfunn p� autopilot.

Markedene svinger frem og tilbake, og forbrukerne dingler med.

Stadig mer blir markedsstyrt, en s�rdeles effektiv metode til � fremme �konomisk vekst og raske endringer - markedet har sine meget sterke sider. Men markedet betyr at de store beslutningene fremkommer som summen av alle de sm�. Det er ikke lenger noen som styrer mot langsiktige, ideologiske m�l. Det g�r fortere enn noen gang, men vi kj�rer p� autopilot og vet ikke hvor vi skal.

Likevel er det tegn som tyder p� at overgangen til den neste kulturepoken er under utvikling, vi har bare ikke helt f�tt �ye p� den enda.

Materialismen overskrider seg selv

Prosessen er fremskyndet av datamaskinene som har tvunget frem et klart skille mellom maskinvare og programvare. Vi har vent oss til at maskinvaren er det som finnes fysisk, mens programvaren er et ikke-fysisk fenomen. Programvaren kan sendes over Internett, vi kan importere den til harddisken eller frakte den p� en diskett, men i seg selv er den ikke fysisk, den er programmet som bestemmer hvordan det fysiske skal oppf�re seg. Terminologien har begynt � sige inn i hundedressuren, der man snakker om hvordan hundene er blitt programmert, og i dagligtalen n�r vi ser mennesker som oppf�rer seg underlig. Vi har begynt � objektivisere det som, n�r det opptrer hos mennesker, kalles bevissthet.

En raskt voksende bransje har lenge v�rt selvutvikling, alle typer kurs, seminarer og b�ker som skal l�re oss hvordan vi skal kunne programmere, og ikke minst omprogrammere, oss selv. Lengst er dette drevet i konkurransesamfunnets ytterste spiss, i n�ringslivets ledertrening, i eliteidretten, og i kreative yrker som reklame.

Der hvor kravet til omstilling og nyskaping er st�rst, der det kreves ekstreme prestasjoner, er man p� full fart inn i objektiviseringen av det mentale. Kulturepoken som kommer etter den materialistiske, kommer neppe i form av en motbevegelse, et oppr�r utenfra. Senmaterialismen er ikke preget av stagnasjon, men tvert imot av en voldsom dynamikk og omstillingsevne, det er noe febrilsk og hyperaktivt over den.

Faktisk er senmaterialismen i ferd med � overskride seg selv, med � akselerere ut av sitt eget skall.

Forel�pig brukes selvutvikling og reprogrammering til � produsere vinnere i materialismens konkurransesamfunn. Den viktigste langsiktige effekten er likevel at det �ker bevisstheten om det ikke-fysiske, om hvordan vi fungerer p� de ikke-fysiske plan.

I n�ringslivet er hjernekapital blitt viktigere enn fysisk kapital.

Emosjonell kapital er et begrep som enn� ikke er tatt i bruk, men som ville v�re en meget dekkende fellesbetegnelse p� fenomener som merkenavn og image, samt kunders og ansattes begeistring og lojalitet.

Det krever systematisk arbeid over lang tid � bygge opp et fond av emosjonell kapital. Om mange forskere fortsatt har problemer med � forholde seg til det ikke-fysiske, s� har b�rsen for lengst sprengt den materialistiske virkelighetsoppfatningen ved � gj�re programvareselskapene til �konomiske vinnere.

Det er ikke bare at produktene strengt tatt ikke er fysiske, men produsentene av det ikke-fysiske prises ut fra deres emosjonelle og intellektuelle kapital, ut fra markedets forventninger (f�lelser) om innovasjoner (tanker) de skal gj�re i fremtiden. Materialismens virkelighetsoppfatning er i ferd med � sl� sprekker. Det m� n�dvendigvis starte der, f�rst virkelighetsoppfatningen, s� verdisystemet.

For hvordan kan man verdsette noe man har vanskelig for � fatte eksistensen av?

F�rste skritt er at vi begynner � objektivisere det mentale, slik vi i forrige omgang begynte � objektivisere det fysiske.

Det neste store prosjektet

Det er dette som peker seg ut som det naturlige og mest sannsynlige neste trinn i utviklingen. Forrige trinn var � l�re oss � se objektivt p� det fysiske og p� det grunnlag utvikle det n�dvendige tekniske grunnlag for � beherske det. Det neste trinn, som vi s� sm�tt har begynt p�, er � objektivisere det som ikke er fysisk. Ved f�rste �yekast er det vanskelig � f� �ye p� hvilket enormt sprang vi er i ferd med � ta. Hver for seg er de f�rste tegnene ikke s� dramatiske, men setter man dem sammen og tegner et bilde av hvordan dette kan bli i fremtiden og slik denne boken er et fors�k p�, fremst�r et tydelig m�nster.

Vanskeligheten er at hver kulturepoke, hvert kulturelle utviklingstrinn, har sitt paradigme, sin m�te � oppfatte virkeligheten p�. De fleste av oss som lever i dagens vestlige samfunn, opplever b�de verden og oss selv p� en ganske annen m�te enn de fleste av dem som levde i middelalderen. De var programmert p� en annen m�te, de tenkte og f�lte p� en annen m�te. Tanker som for dem var den soleklare sannhet, er for oss ren overtro. Forhold som ville gj�re oss sinte, gjorde dem glade.

Stilt overfor den samme situasjon vil middelaldermennesket og det moderne mennesket oppleve to forskjellige virkeligheter. Selv om sanseinntrykkene er de samme, er tolkningen/forst�elsen ulik.

Dersom vi n� skal pr�ve � forestille oss utviklingen opp p� et neste kulturtrinn, etter materialismen, m� vi f�rst fors�ke � forestille oss virkelighetsoppfatningen til menneskene som vil leve p� dette kulturtrinnet. �velsen er vanskelig, men ikke umulig. Vi har gjennomf�rt noen kulturtrinn allerede, og vi kan se et m�nster det er mulig � forestille seg en naturlig fortsettelse p�. I lys av denne mulige fortsettelsen blir en del utviklingstrekk i dagens samfunn st�ende som tydelige piler frem mot det nye - den spede begynnelsen p� det vi her skal kalle transformasjonen, overgangsfasen til det 5. kulturtrinn. Programmering og selvutvikling, endringskompetanse, mental trening, emosjonell intelligens og alle de andre moteordene handler ikke lenger bare om fikse kurs og smarte maskiner, de blir til forvarsler om en ny tid.

Kulturhistorien handler grunnleggende sett om utviklingen av menneskets bevissthet.

P� det materialistiske trinn har vi gjort et kjempesprang ved � bli oss bevisst hvordan det fysiske fungerer, og har p� det grunnlag skapt muligheten for � l�se v�re materielle behov. P� det neste trinnet skal vi, if�lge det fremtidsbildet som skisseres i denne boken, bli oss bevisst hvordan det ikke-fysiske fungerer.

Tre verdener i �n

I den skissen til nytt paradigme som her legges frem, er det grunnleggende at vi ikke st�r overfor en fysisk og en ikke-fysisk verden, slik blant annet Descartes hevdet, men en fysisk og (minst) to ikke-fysiske verdener. N�r vi for alvor begynner utforskning og teknikkutvikling p� det ikke-fysiske felt, s� er dette f�rste hovedopprydding. De to ikke-fysiske verdener, som her kalles den emosjonelle og den rasjonelle, er sannsynligvis hver for seg like omfattende som den fysiske og like forskjellige seg imellom som de er i forhold til den fysiske virkelighet.

Utforskning og teknikkutvikling, s�rlig for den emosjonelle verden, er i dette scenariet oppgaven for det 5. trinn. Scenariet skal bare beskrive en mulig oppgave, ikke utf�re den. Ambisjonen er � vise at det er store ul�ste oppgaver � ta fatt p�, og at selv noks� element�re fremskritt vil gi store fordeler. Dette er et felt der kruttet enn� ikke er oppfunnet, der forskning og teknikkutvikling er p� tidlig �kj�kkenbenkniv��, og der det er langt igjen til det 5. trinns svar p� Newton.

Skj�nt i tid er det kanskje ikke s� langt, for utviklingen er akselererende, og n�r vi kommer i gang med transformasjonen, vil akselerasjonen �ke.

I tillegg til de tre verdener har scenariet for trinn 5 enda en grunnleggende tredeling som kalles de tre aspekter: materieaspektet, energiaspektet og styrings- eller bevissthetsaspektet.

 

 

 

 

 

 

 

 

• I den fysiske verden l�rte vi f�rst � beherske materieaspektet med redskaper av stein, bronse og etter hvert jern.
• Dernest l�rte vi � beherske energi-/bevegelsesaspektet ved � lage maskiner: dampmaskiner, bensinmotorer, elektromotorer og s� videre.
• N� har vi ogs� begynt � beherske styringsaspektet, det som kalles bevissthet n�r det opptrer hos mennesket.

Maskinene f�r kunstige hjerner og programvare slik at de kan begynne � tenke og styre seg selv. Vi har dessuten oppdaget at alle tre aspektene, b�de materie, energi og styring, er integrert i hver enkelt levende celle.

Celler er i virkeligheten avanserte sm� roboter, og det er massevis av dem i hvert eneste gr�nne blad p� planeten. Scenariet av virkelighetsoppfatningen p� trinn 5 sier at disse tre aspektene som er integrert i den fysiske verden, ogs� finnes i de to ikke-fysiske.

(Tre verdener, alle med tre aspekter, trenger en grundig forklaring. Forfatterens r�d er � g� lett over dette innledningsvis, lese boken og nok en gang kikke p� sammendraget til slutt. Figur over er til hjelp.)

I den emosjonelle verden best�r materieaspektet - det vil si det emosjonelle materialet - av dr�mmer, fantasier og andre bilder som vi skaper og opprettholder b�de individuelt og kollektivt.

Dette er stoffet som kunst, religion og myter er laget av. Den emosjonelle energien, bevegelsesaspektet i det emosjonelle, er f�lelser og stemninger. Det er dette som er historiens drivkraft, som er drivkraften bak markedene, karrierene og forbrytelsene. Ogs� det emosjonelle er styrt av en programvare, en programvare som fungerer helt ulikt den som styrer det rasjonelle. Rasjonelt materiale er data, fakta.

Det er ikke noe vi kan ta og f�le p� slik vi kan med fysisk materiale, og ikke noe vi kan forme og omforme etter forgodtbefinnende slik vi kan med emosjonelt materiale.

Derfor er ogs� den rasjonelle programvaren, bevissthetsaspektet, av en spesiell karakter, det er logisk, line�rt, rasjonelt p� en karakteristisk m�te. De tre verdener fungerer som en enhet, men de fungerer p� helt ulike m�ter, og samspillet mellom dem har ogs� m�nstre vi m� forst� dersom vi for eksempel skal kunne bruke det rasjonelle til � motivere det emosjonelle, slik at dette kan iverksette fysiske handlinger.

Det kreves ingen spesiell innsikt i dette for � kunne rusle ned i butikken og kj�pe en pakke sigaretter, men allerede det � slutte � r�yke stiller ofte krav til teknikker som forel�pig er lite utviklet. Og faktisk har det � l�re roboter � g� i butikken lenge v�rt umulig fordi vi har manglet den type programvare og computere som skal til for at maskiner skal l�re � forst� slike dagligdagse situasjoner. historiens drivkraft

Drivkraften bak historien, b�de samfunnets historie og det enkelte individs historie, er emosjonell energi.

Det er den drivkraften som bygger imperier og formuer, og det er den som splitter dem opp. Emosjonell energi er det som skaper krig og fred, vennskap og uvennskap. Emosjonell energi f�r oss til � bygge familier, splitte dem og samle dem. Det er den energien som f�r oss til � gj�re karriere, til � konkurrere, til � sl�ss for egne og andres rettigheter - og det er mangelen p� den energien som f�r oss til � gi opp. Det hjelper ikke om vi har den fysiske energien dersom vi mangler den emosjonelle. Ordet emosjon kommer av verbet � movere, � bevege.

Bak den fysiske handlingen ligger en emosjonell bevegelse, en emosjonell energi som f�r oss til � igangsette og opprettholde den fysiske. Det er dette vi er i ferd med � oppdage og l�re � beherske.

Det vil inneb�re en dramatisk forbedring av menneskenes liv og samfunn, en frigj�ringsprosess minst like dramatisk som den vi startet i renessansen. Et samfunn med st�rre frihet og st�rre varme.

Grunnlaget for dette er at menneskets bevissthet utvides. Menneskene p� trinn 5 blir minst like forskjellige fra dagens mennesker som vi er fra middelalderens.

Det som er sannheter i dag, for eksempel om egoismen som menneskets drivkraft, er ikke lenger sant p� trinn 5, fordi vi har f�tt et bevisst forhold til det emosjonelle.

Det handler ikke om at menneskene skal bli snillere eller mer moralske, endringen er ikke normativ. Det handler om � oppdage at emosjonalitetens lover fungerer ganske annerledes enn lovene for det fysiske. Emosjonalitetens og fysikkens lover har likevel det felles at de er �naturlover�, det er noe man oppdager, ikke noe man vedtar. Det er ikke noe du er for eller imot, det er noe du forst�r eller ikke forst�r.

Det handler om � utvikle ny forst�else og nye ferdigheter, det handler om � bli flinkere, ikke snillere. Effekten vil likevel, if�lge det fremtidsbildet, det scenariet som skisseres i denne boken, bli lykkeligere mennesker. For p� trinn 5 er ikke f�lelser noe man har, det er noe man gj�r.

En av de store misforst�elsene

Allerede n� i transformasjonens spede begynnelse er det mulig � avsl�re en av historiens st�rste misforst�elser. F�rst trodde vi at det fysiske fungerte p� samme m�te som det emosjonelle. Menneskene trodde at det de likte, det likte nok regnet eller regnguden ogs�, s� de ofret mat eller det som var enda mer dyrebart, for � f� regn. S� oppdaget vi at det fysiske fungerte ut fra sine egne lover, og l�rte oss � leve med dem p� en noenlunde intelligent m�te. Men da vi hadde forst�tt det fysiske, gjorde vi den motsatte feilslutningen:

Vi oppf�rte oss, og gj�r det fortsatt, som om det emosjonelle f�lger fysikkens lover. N� viser det seg at emosjonalitetens lover fungerer til dels stikk motsatt fysikkens. Fra den fysiske virkelighet vet vi at n�r vi har ti epler og gir bort fem, s� har vi fem tilbake. Dette er en egenskap ved den fysiske materien, og den er usedvanlig tydelig og udiskutabel.

Som sm� barn l�rer vi dessuten av erfaring at vi er avhengige av v�re foreldre, ikke bare fysisk, men ogs� emosjonelt. Barn som ikke f�r kj�rlighet og andre positive emosjonelle energier fra sine omgivelser, vil ta alvorlig skade. Disse to erfaringene, begge med enest�ende pedagogisk kraft, har f�tt oss til � tro at for voksne selvstendige individer er emosjonell energi et begrenset gode som vi er avhengige av � utveksle med v�re omgivelser.

Derfor har vi i moderne tid organisert samfunnet som en serie gjensidige gi-og-ta-forhold.

Marked og demokrati er typiske eksempler p� slike gjensidige kontrollfunksjoner som balanseres med at alle m� gi noe og alle m� f� noe. Det vi litt nedsettende kaller konkurransesamfunnet og egosamfunnet er et system der individene gjensidig kontrollerer hverandre i mer og mindre balanserte gi-og-ta-forhold.

Dette kan i fremtiden komme til � bli organisert p� en ganske annerledes og mer positiv m�te, fordi vi gj�r den oppdagelsen at emosjonell energi ikke er noe knapt gode.

Emosjonalitetens lover er p� dette punkt stikk motsatt fysikkens. Her, innledningsvis, m� det bli st�ende som en p�stand, men det er en p�stand alle som er villige til � l�re seg de n�dvendige ferdigheter, kan teste i praksis.

I det vi senere skal kalle emosjonalitetens 1. lov, st�r det: Jo mer emosjonell energi du gir bort, dess mer f�r du.

Vel � merke, det er ikke noe du f�r tilbake fra dem du gir til, det kommer i tilfelle i tillegg. Du f�r det umiddelbart, det er en form for gjennomstr�mning fra en ubegrenset kilde. �ker str�mmen ut, �ker den samtidig inn. Det er en gjennomstr�mning, og det du sender ut, er identisk med det du f�r inn. Sender du ut positiv energi, gjennomstr�mmes du av positiv energi. Hater du, fylles du med hat. Elsker du, fylles du med kj�rlighet.

Frem til n� har vi sett p� dette som et moralsk sp�rsm�l, noe normativt. N� er vi i ferd med � oppdage at det er et objektivt forhold. Det moralske budet blir un�dvendig fordi vi oppdager at det bygger p� en �naturlov�.

Dermed har vi oppdaget grunnlaget for en ny og bedre m�te � leve p�, og en bedre m�te � organisere samfunnet p�. Vi kan g� fra gi-og-ta-relasjoner til gi-gi-relasjoner. Det vil gi et samfunn som er sv�rt mye rikere og tryggere enn dagens konkurransesamfunn.

For mange lyder dette utvilsomt som naiv utopi, noe det ogs� ville ha v�rt dersom det, i likhet med tradisjonelle utopier, var basert p� at mennesket skulle forbedre seg normativt, at alle skulle bli snillere. Men dette scenariet bygger tvert imot p� en forutsetning om at vi skal oppdage en lovmessighet p� linje med tyngdeloven. Det er langt fra sikkert at trinn 5, om det kommer, blir slik det skisseres i dette scenariet, men usikkerheten er knyttet til en oppdagelse, til at noe som i dag er subjektivt, skal bli objektivt.

Vel � merke: Emosjonalitetens lover, n�r de avdekkes, gjelder det emosjonelle, og bare det. Hva den fysiske verden ang�r, gjelder fortsatt lovene for det fysiske. Har du ti epler og gir bort fem, vil du fortsatt sitte igjen med fem, ogs� p� trinn 5. Endringene p� det fysiske plan vil komme indirekte som et resultat av at motivene endres.

P� trinn 5, slik det skisseres i dette scenariet, er de fysiske produksjonssystemene tilstrebet stabile. Veksten er erstattet av stabile kretsl�p. Livet er komfortabelt, omgivelsene er trygge, folketallet stabilt. For oss er dette spennende stoff og dr�ftes i bokens del IV, men for menneskene p� trinn 5 er det ikke her fokus ligger, det fysiske er ikke i seg selv noe m�l, bare et hensiktsmessig middel. B�de planetens �kologiske begrensninger og de langsiktige teknologiske utviklingstrekk peker klart i retning av at det materielle grunnlaget i fremtiden organiseres p� en stabil og komfortabel m�te - uten at v�re etterkommere bruker s�rlig mye tid og oppmerksomhet p� dette.

� f� orden p� det materielle grunnlaget er materialismens store prosjekt.

Robotteknologi, bioteknologi, nanoteknologi og andre ting som er p� vei, vil kunne sluttf�re dette utviklingsarbeidet. De nye m�l og utfordringer er knyttet til bevissthetens videre utvikling, til � utforske og l�re oss � ta i bruk det emosjonelle og det rasjonelle. Men det er ingen grunn til � tro at utfordringene i s� fall blir mindre, at livet blir kjedeligere. Tvert imot, det er n� det for alvor begynner, det er n� utviklingen virkelig skyter fart.

Bevisst evolusjon

Evolusjonen, utviklingen av livet p� Jorden, har fra f�rste stund handlet om bevissthetens utvikling;

• Gjennom den biologiske evolusjonen ble f�rst det biologiske grunnlaget utviklet, frem til mennesket og dets unike hjerne.
• Etter hvert ble det emosjonelle grunnlaget utviklet i enkel form i h�yerest�ende dyr og videreutviklet i mennesket.
• Til slutt ble det rasjonelle grunnlaget utviklet i menneskehjernen og, gjennom kulturutviklingen, i v�r programvare.

Kulturutviklingen overtok der den biologiske del av evolusjonen sluttet. Allerede p� 1800-tallet p�pekte forskerne at det menneskelige foster f�r f�dselen repeterer de evolusjon�re stadiene, at vi p� et tidlig stadium utvikler anlegg for gjeller og s� videre (figur 2-3, side 62). En annen modell brukes her;

 

 

Hjerneforskerne har vist at vi ikke har �n hjerne, men flere utenp� hverandre. Den innerste og mest primitive tilsvarer den man finner hos reptilene (�gler og liknende), den neste har vi felles med pattedyrene, og f�rst helt ytterst har vi det vi er alene om.

Det er den store hjernebarken, neocortex, som gj�r oss forskjellig fra dyrene.

 

N�r vi s� kartlegger de kulturelle utviklingstrinnene fra vi begynte � dyrke jorden og frem til i dag, og tilsvarende kartlegger menneskets psykologiske utvikling fra f�dselen frem til voksen alder, er utviklingstrinnene p�fallende parallelle. Som individer gjentar du og jeg, s�nn grovt sett, hele evolusjonen, den biologiske f�r f�dselen og den kulturelle gjennom barndommen. Vi n�r, om vi lykkes, s� langt som samfunnet rundt oss er kommet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et nytt 5. trinn betyr derfor ikke bare et nytt kulturtrinn, det betyr at individet utvikler et nytt trinn etter det vi i dag kaller voksen. Intet forhold er mer intimt enn forholdet mellom individ og samfunn. For ikke bare er individet helt omsluttet av samfunnet, det er ogs� slik at helheten finnes i delen, hele den kulturhistorie vi er en del av, lever i oss. Ikke bare n�tiden, men ogs� fortiden lever i oss.

Et eller annet sted langt inne i oss lever fortsatt hulemennesket. Det er heldigvis ikke fremme til daglig, men i ekstreme situasjoner er nok de fleste av oss i stand til � hente hulemennesket frem og svinge klubba mot den som truer flokken v�r.

Det gjelder b�de menn og kvinner, og den som en gang har hatt �villdyret� i seg helt fremme, vet hvor skremmende det er - ikke minst for oss selv etterp�, n�r det igjen er gjemt bort under tykke lag av kultur og dannelse. Det er f�rst n�, de siste par hundre �rene, at vi har begynt � forst� hva vi egentlig holder p� med, at vi alle er integrerte deler av et stort evolusjonsprosjekt.

• Denne erkjennelsen er det som i det f�lgende scenariet danner grunnlaget for v�rt nye m�l og v�r nye visjon.
  
• Det er evolusjonismen som overtar for materialismen.
  
• For det er dette det handler om, direkte og i hverdagen for hver enkelt av oss - vi er evolusjon�re vesener.

Menneskene har alltid v�rt evolusjon�re vesener, det nye er at vi p� det neste kulturtrinn, det femte, er bevisst evolusjon�re vesener. Livets m�l og mening, b�de p� samfunnsplan og for hver enkelt av oss, er evolusjonen selv, bevissthetens utvikling.

I dette arbeidet vil noen ha talent for � g� foran og utforske det ukjente, de vil v�re pionerene p� det 5. og senere trinn.

Det kan v�re som forskere, utviklere av nye teknikker og s� videre. Andre vil ha talent for � hjelpe de unge til en harmonisk gjennomleving av de tidlige trinnene. Noen vil arbeide med � opprettholde det materielle grunnlaget, andre det emosjonelle. Med en evolusjon�r livsoppfatning og holdning vil det v�re selvinnlysende at alle er p� vei fra det samme utgangspunkt mot det samme m�l. Det er mange ulike veier � g�, det gjelder � finne den som passer best for den enkelte. Alle er vi underveis.

I et samfunn basert p� gi-gi-relasjoner er det en del av det grunnleggende paradigmet at vi tjener evolusjonen og oss selv ved � hjelpe andre frem. Enten vi n� g�r foran og rydder vei eller g�r bak og hjelper ettern�lerne, gj�r vi et evolusjon�rt arbeid. Det er verken individet eller kollektivet som st�r i sentrum p� trinn 5, det er prosessen, selve evolusjonen.

- Dag Andersen

Tilrettelagt og illustrert for web av Torny Annina Berg

2004-01-24 Torny Anina