Homo Ludens

Endelig en oppklaring av Homo Ludens og hva det betyr i motivasjonsammenheng. Folketroen - fra akademiske miljøer til oss "vanlige" folk - virker opphengt i en blind tro på ytre motivasjon. Alfie Kohn, amerikansk psykolog, kaller dette pop-behaviourisme....- rir og ødelegger den vestlige verden som en mare....





HOMO LUDENS -det lekende menneske-

Den indre motivasjons betydning for livskvalitet og yte/læringsevne

Av Tore Lende (revidert 4.11.02)

Mennesket fungerer best i lek. Tar vi leken fra mennesket stopper det å fungere. Skal leken tas fra oss og erstattes med tvang, krav, kontroll, pisk og mer sådant, har vi ødelagt mye av livet - skolen, organisasjoner og næringsliv.

"Hvorfor de beste ble best..?" er navnet på et prosjekt professor Gunnar Breivik har ledet og utarbeidet sammen med Runar Gilberg. Det ble presentert i august i fjor.

Brevik er professor med Norges Idrettshøgskole og prosjektet er blitt til med støtte av Olympiatoppen.

POTENSIALE FOR OMFATTENDE OMVELTNING

I denne artikkelen forsøkes det å gi noen stikkord og tanker som har paralleller eller forbindelser til psykiatri, pedagogikk, næringsliv og internasjonal politikk. Etter min mening har dette "snevre" prosjektet også relevans til andre og større områder av samfunnet.

Mange vil hevde at hvis budskapet ble forstått, ville det på mange felt skape en omfattende omvelting.

Spørsmålet er så: Hva får menneskene til å yte maksimalt?

Sett i videre perspektiv. Hva gir det gode liv? Det kan være interessant å se på spørsmålet fra to sider: Maksimalt individuelt - eller maksimalt som team/bedrift/samfunn. At vi får frem enere, betyr ikke nødvendigvis at totalresultat blir bedre. Det skal vi ikke diskutere her.

IDRETT

Det Breivik har sett på er faktorer som er tilstede når det gjelder våre toppidrettsutøvere. Dette er først og fremst individuelt. Men resultatet gir også spennende perspektiver for oss som er mer opptatt av det kollektive.

I Breiviks undersøkelse går det klart fram at foreldrenes positive støtte har spilt en stor rolle for de 18 utøverne som ble grundig undersøkt.

Men alle de oppgir at de som barn ikke opplevde at det ble satt krav (eller kritikk) fra foreldre og miljø.

De hadde en opplevelse av glad, fri, lek.

Som barn var de heller ikke besatt av et mål om å vinne. Aktivitetene var varierte og allsidige.

Det var den indre motivasjon, mestringsleden, som forble drivkraften.

FUNDAMENTALISTISK FOLKETRO

Folketroen - fra akademiske miljøer til "vanlige" folk - virker opphengt i en blind tro på ytre motivasjon. Alfie Kohn, amerikansk psykolog, kaller dette pop-behaviourisme, og sier den amerikanske kulturen er 95% styrt og behersket av denne forestillingen - som en slags blind fundamentalisme. (Punished by Rewards). Troen på at straff og belønning hever kvaliteten på den menneskelige atferd og samvær, samt fremmer kreativitet og produktivitet. Det er nesten et udiskuterbart postulat. Mange politikere ser ut til å spille rått spill på denne troen? Og høster populær og lettvint gevinst.

DETERMINISME

Resultatene understreker det som mange med styrke har hevdet internasjonalt i mange år. Men som ikke når frem til "massene".

Bl.a. fordi troen på at mennesket er en maskin eller computer, og kan programmeres og styres ved hjelp av ytre stimuli sitter dypt i folkekulturen - og også i akademiske miljøer.

Filosofen John Locke snakket om tabula rasa - det blanke arket eller tavlen - og vi ble det som ble fylt på og skrevet inn. Darwin understreket prinsippet "survival of the fittest" - som på en måte legitimerer maktkampen og at det er den sterkes rett å trampe den svakere ned.

Behavioristene, med blant annet Watson og Skinner, trodde mennesket kunne forandres, forbedres og styres ved hjelp av positive og/eller negative betinginger (forsterkninger).

Det nye supermennesket kunne altså skapes ved hjelp av psykologiske teknokrater. Mennesket var kun et resultat av arv og miljø - og kunne formes som sådant. Som en bygger en maskin. Snakk om ego og ansvar var kun innbilning og illusjoner. Freud var ikke langt borte han heller. Mennesket var mer eller mindre offer for omstendigheter - og helst i tidlig barndom og overgitt dyriske drifter. Alle ser ut til å springe som besatt for å løpe fra ansvaret?

INDUSTRIELT EKSPERIMENT I JAPAN

Verdens største eksperiment: Året er 1950. Japan er disillusjonert og i ruiner. Fabrikkene produserte "skrot". En 50 år gammel amerikansk statistikker, W. Edwards Deming, blir kalt inn. Han sier til de japanske industriledere: "Hvis dere vil gjøre som jeg sier, vil verden om få år, rope på beskyttelsesmurer for japanske produkter." (Han hevder at teori må bedømmes på sin evne til å forutsi)

Toyota, Nissan og flere andre tok utfordringen. I dag blir amerikaneren Deming æret som den store redningsmannen i Japan. Hva var hemmeligheten? Deming var matematiker. Ting måtte og skulle måles. Og det var gjennomsnittet som måtte opp. Det å dyrke frem enere var uinteressant hvis andre ble tråkket ned og gjennomsnittet sank. Det ble kanskje mer fokusert på å løfte de svake opp?

I boken Out of Crisis fra 1984 nevner Deming interessante faktorer i den menneskelige utvikling. Destruktive krefter (ytre stimuli) er: Karakterer i skolen. Idrettsutmerkelser. Evalueringssystemer og bedømming av mennesker. Konkurranse mellom mennesker og avdelinger. Resultatlønn og Management by Objectives. Produksjonskvoter. Suboptimalisering. I disse tider med opsjoner, fallskjermer og skyhøye lederlønningen er det interessant å merke seg at Deming var sterkt i mot alle slike ting.

Han hadde meget gode grunner til at dette var direkte skadelig sett i et lenger perspektiv. Blant annet at dette tar fokus bort fra dette å gjøre en god jobb, skaper - og arbeidsgleden.

Det ville også skape en grobunn for juks og bedrag av mange slag.

Ifølge Deming starter livet med en rekke positive og skapende kvaliteter:

• Indre motivasjon.
• Selvaktelse.
• Verdighet.
• Samarbeid.
• Kreativitet.
• Nysgjerrighet.
• Glede ved å lære.

Men livets brutale virkelighet fremmer andre egenskaper:

• Ekstern motivasjon.
• Ydmykelse.
• Frykt.
• Selvforsvar.
• Konkurranse.
• Selvhevdelse.
• Lære for å vinne.

DRIV UT FRYKTEN!

Ifølge Deming er frykten i de menneskelige relasjoner den kraften som sterkest binder menneskelig skaperevne og kreativitet. Eksempelvis frykten for dårlige karakterer og evaluering. "Driv ut frykten" blir et av hans hovedpunkter.

Han har liten tro på "amerikansk" lederstil. Den bør ikke eksporteres til vennligsinnede land, hevder han.

Management by Objectives sier han også er "the most destructive".

I stedet setter han stadig, vedvarende kvalitetsforbedring. Målbar.

Kundetilfredshet. Også målbar.

Demings "rosin i pølsa" er likevel : "Pride of workmanship".

Fagstolthet, yrkesstolthet. Det er selve motoren. (Tankene mine i denne sammenheng går i noen grad til bl.a. industrien på Jæren og Sunnmøre).

PSYKIATRI OG PEDAGOGIKK

I 60-årene kastet den amerikanske psykiateren William Glasser Freud (og Skinner) overbord.

Han fikk det ikke til å fungere tilfredsstillende. I stedet utviklet han, under inspirasjon fra andre, en tilnærmingsmåte han nå kaller "Choice Theory".

Kjernen i denne tenkingen er : Vi hverken kan eller skal forandre andre ved hjelp av ytre stimuli.

Sann forandring kommer bare fra indre motivasjon.

Indre motivasjon skapes bl.a. ved hjelp av respekt, ansvarliggjøring, tillit, vennlighet, tålmodighet og utholdenhet.

(Behavioristene legger skylden på miljøet og det personlige ansvaret pulveriseres. Ansvaret er kun en illusjon. Det samme gjør nok også Freud og hans disipler på sin måte?.)

Dette å ville og skulle forandre andre er ifølge Glasser det mest skadelige og ødeleggende i det menneskelige samvær.

Gode menneskelige relasjoner er den beste medisin.

Vonde relasjoner er grobunn for det nedbrytende. Derfor må alt som smaker av krav og kritikk bort.

Vi kan bare forandre oss selv. Uten fordømmelse, krav og formynderi skal den enkelte hjelpes til egen mestring og ansvarlighet gjennom å bygge indre motivasjon.

Glasser graver ikke i fortiden, han konfronterer oss ikke med våre feil og svakheter, men hjelper oss å sette fokus på det som fungerer og virker.

Det hjelper oss ikke å nå våre mål ved å dvele med det negative, med problemene.

Resultatene er meget overbevisende. Men blir vanskelig godtatt. Folk klarer ikke å gi avkall på sin "religion": Pop-behaviourisme. Pop-behaviorisme er et uttrykk jeg har lånt fra psykologoen og pedagogen;

Alfie Kohn, han sier at denne tro - fundamentalisme - straff og belønning - rir og ødelegger den vestlige verden som en mare.

Når det gjelder pedagogikken har Glasser også utvidet sin psykiatri til pedagogikk.

I Norge har vi hatt noe ligner og har gått under navnet involveringspedagogikk, etter inspirasjon hovedsakelig fra Glasser.. Eric Jensen og flere andre amerikanske pedagoger driver nå store skoler i "Demings og Glassers" ånd i USA. Med meget stor og målbar suksess.

For noen år siden så mange av oss med skrekk og gru på Mosse Jørgensens eksperimenter - og tok avstand fra Eva Nordlands og Nils Christies tanker. Nå spørs det om disse likevel ikke var foran sin tid?

Når det gjelder internasjonal fredstenkning, er den norske professoren Johan Galtung et av de største internasjonale navn. I boken: "Peace by Peaceful Means" kommer de samme grunnholdninger frem.

Tvang, maktmisbruk og manipulasjon av alle slag og variasjoner - eller det å skape fred ved frykt - er "ut".

I stedet settes langsiktig tenkning, grundig analyse, respekt, tillit, utholdenhet og kreativitet. Ved dette skapes en prosess mot indre motivasjon som gir langsiktige resultater og varig forandring. Nødvendig kreativitet frigjøres for å finne nye og bedre løsninger.

Spinozas tanker om å leve i livets egentlige essens synes å passe perfekt inn i denne helhetsforståelse.

FELLESNEVNEREN

Fellesnevneren er den "indre motivasjon". Frihet. Det frykt- og kravløse menneskelige samvær i fred kjærlighet og fordragelighet. Homo ludens.

Tore Lende

I ettertid har jeg kommet over interessant litteatur og metodikk som er spesielt interessant i denne forbindelse. Det gjelder bl.a. bøker av Deci og Gro Johnsrud Langslet. Se litteraturliste.

Light Bio-Fra intervju med Tore Lende i Stavanger Aftenblad 2001:

Tore Lende er ufaglært fredsapostel, nylig hjemvendt fra Russland. Erfaringene er malt tjukt utpå mannen. Det nytter med dialog. Fredsforsker? Nei, fredsarbeider! Kall meg heller peacemaker, fastslår den kraftig bygde næringslivsmannen som har overrasket mest av alt seg selv ved i en alder av 55 år å starte et nytt liv blant professorer ved norske og utenlandske universiteter.

Temaet er fred og konfliktløsning på alle plan, og for tiden er han like mye bak kateteret som foran. For selv om sandnesmannen med røtter på Jæren formelt ikke kan skilte med mer enn sosialpedagogikk grunnfag, tatt i voksen alder, fungerer han ofte som assistent for Johan Galtung, internasjonalt anerkjent fredsforsker. Men det er ikke dette som ligger i øyeglansen og i de engasjerte ordene.

Tidligere Sovjetunionen er en kruttønne med mer enn hundre latente konflikter. Folk i Russland har på mange måter resignert. De har ikke tillit til lederne, sier Tore Lende. Han er mer redd det ustabile styret enn før han reiste, men har fått mer tro på kontakt over landegrensene. Han underviste hovedfags- og doktorgradsstudenter i fredsslære i den gamle kulturbyen Pskov helt vest i Russland.

Ukeskurset hadde han sammen med professor Vidar Vabheim fra Universitetet i Tromsø. Og forespørselen fikk han etter anbefaling fra Galtung. Selv betraktet Galtung de russiske studentene som desillusjonerte, og takket nei til et nytt besøk. Tore Lende drev nærmest gruppeterapi for å gi dem tro og håp, og er sjokkert over responsen som nå blopper inn på epost.

"Kurset lærte meg at jeg virkelig kan være fredsskapende", skriver en student. Mange var overrasket over den personlige tonen til de norske foreleserne. Tore Lende tar i sitt kompendium utgangspunkt i eget liv, egne nederlag, og i tillegg i en annen norsk skjebne: Et autistisk barn uten hørsel og syn.

God kommunikasjon er den samme enten det gjelder en autistisk unge eller Milosevic. Folk kan ikke manipuleres til forandring. Du må nå inn til hjertene. I Russland fikk jeg et veldig kick på at det nytter, men alt må starte i det små. Det gjelder å mobilisere folk til fredstenkning i skoler og grupper, sier han.

Lende var forholdsvis konservativ og kristelig før i tida. Galtung var en rød klut, en samfunnsfiende som jeg aldri ville tatt i med ildtang, forteller han. Men i forbindelse med at Tore Lende tok grunnfag ved Den sosialpedagogiske høgskolen ved Hanabryggene, traff han Johan Galtung og ble overveldet av hans tanker.

Prinsippene som han bruker, stemmer : Ikke-vold og det å møtes med respekt. Hadde mer ressurser og kreativ forebygging vært brukt, så hadde kanskje krigen i Kosovo vært unngått.

Tore Lende meldte seg inn i Galtungs Transcend-organisasjon. Ved senere besøk har han vært Galtungs assistent. På seminaret knyttet Lende kontakter med professorer i tidligere Sovjetunionen, blant annet i Pskov. Senere er han også invitert til å holde foredrag for FN-ansatte diplomater på weekendkurs i Geneve.

Etter å ha truffet en serbisk professor, forknytt og full av bitterhet, i Budapest, er et av de største ønskene å få reise til Serbia og holde kurs i dialog. Dessuten har han planer om kurs for globaliserte selskaper, om deres fredsoppgaver. Tror på mobilisering av titusener av små "gandhier". Kanskje ikke en stor Gandhi, men mange små

Litteraturliste (uthevet anbefales spes.)

Aguayo, Rafel: Dr. Deming. The American Who Taught Japanese about quality.

Simon & Shuster New York. 1990

Buber, Martin: Ich und Du. Philipp Reclam jun. Stuttgart 1983

Boken av Buber kan også fåes på norsk. Anbefales.

Deci; Edward L: Why We Do what We Do . Penguin Books. New York 1996

Deming, W Edwards: Out of Crisis. Massachusets Institue of Technology 1982

Elevsiden: http://www.elevsiden.no/belonningogmotivasjon/belonningogmotivasjon.htm

Fløystad, Guttorm: Kunsten å omgås hverandre. Ad Notam Gyldendal 1991

Frankl, Viktor E: Psykoterapi og eksistens. Gyldendal Oslo 1972

Freire, Paulo: De undertryktes Pædagogikk. Christian Ejlers' Forlag 1997

Fromm, Erich: Escape from Freedom. Henry Holt and Company New York 1994

Galtung, Johan: Peace By Peaceful Means. Sage Publications London 1996

Glasser, William: Choice Theory . Harper Collins. New York 1998

Goleman, Daniel: Emotional Intelligence. Bantam Books New York 1997

Goleman, Daniel: Working with Emotional Intelligence. Bantam Books. New York 1999

Jensen Eric: Brain-Based Learning. Turning Point Publishing, Del Mar 1996

Johnsrud Langslet, Gro: LØFT Gyldendal Ad Notam 1999

Jones, Stanley E: The Unshakable Kingdom and the Unchanging Person. Mc Nett Press 1995

Kohn, Alfie: Punished by rewards. Houghton Mifflin Company. New York 1993

Kohn, Alfie: http://www.alfiekohn.org/

Langer, Ellen J: Mindfulness. Addison Wesly Publishing Company 1989

Ledoux, Joseph: The Emotional Brain. Simon & Shuster New York 1998

Lende, Tore: The Dream Society Nærngsliv 1999

Lende, Tore: Det frie menneske. Artikkel i Vårt Land 1999

Lende: Tore: Kelly - konstruktivisme Lende, Tore:

Deci - Selfdetermination Theory

Lende, Tore: Kontroll

Nygård, Roald: Aktør eller brikke. Ad Notam Gyldendal 1993

Næss, Arne: Livsfilosofi. Universitetsforlaget Oslo 1998

Næss Arne: De frie mennesket. Kagge Forlag 1999

Schaeffer, Francis: Back to freedom and dignity.

Hodder and Dtoughton, Tillich, Paul: Courage to be. Yale University Press. New Haven & London 1980

Stein Tore Nybrodahl og Hans Olav Håkonsen. Verdibasert lærende ledelse

2004-02-24 Torny Annina Berg