Nanoteknologi Del I: Medisin og farmasøytisk industri
Eksperter på aldringsprosesser, snakker allerede om at den gjennomsnittelig levealder til barn født i den vestlige industrialiserte verden i dag vil kunne nå 130 år! Sjelden har vel uttrykket "den som lever, får se" vært mer treffende … NANOTEKNOLOGIENS PÅVIRKNING PÅ MEDISIN OF FARMASØYTISK INDUSTRI
Av Terje Berg, januar 2004.
Bakgrunn
Siden nanoteknologiens spede begynnelse på 1960-tallet har ideen om å bruke kunnskap om naturens grunnsteiner—atomene og molekylene—til menneskets beste, vært en av hoveddrivkreftene bak nanoforskning. Noen av dere har kanskje lest om "nanomaskiner" som skal svømme rundt inni oss og stoppe en hver type angrep mot kroppen vår. Akkurat dette er ennå science fiction, men vi ser nå at nanoteknologien på andre—og enklere—måter brukes innen medisin og farmasi. Per i dag finner vi tre basisområder der dette skjer:
1. Basisforståelse av kroppens mekanismer
Herunder finnes øket kunnskap om gener, proteiner, cellulær dynamikk, kunnskap om mutasjoner og miljøpåvirkning. Et nylig eksempelt her er Cornell og Quantum Dot, Inc sitt arbeid med å vise kapillærstruktur (kapillærer er kroppens minste blodårer) i levende vev.2. Metoder for raskere og sikrere diagnose og merking av sykt/angrepet vev.
Spesielt innenfor sykdommer som kreft er det viktig å stille en tidlig og sikker diagnose. Allerede i dag jobbes det med metoder for å ta kreften helt i starten; teoretisk sett fra den første kreftcella deler seg.
Rice Universitetets arbeid med å bruke gull nanokuler til å merke og drepe ikke-opererbare svulster er et eksempel blant mange. Systemer for medisinleveranse til angrepet vev i kroppen. Nylig meldte også Weizmann-instituttet i Israel at de har utviklet en "smart kreftbombe " som spesifikt søker seg fram til, fester seg på og dreper kreftceller
Mønsteret her er klart: Kun det angrepne vev skal tas, og ikke—som i dag—både syke celler og nesten alt omliggende vev. Hva dette har å si for minsking av bivirkninger og raskere rekonvalisens, kan dere sikkert tenke dere selv.
3. Genomfarmasi.
Vi vet alle at mennesker ikke er like. Det vet også legestanden. De vet at for enhver medisin de deler ut, er det mange av oss—faktisk opp til 30 prosent for noen preparater—som ikke vil greie å nyttiggjøre oss medisinen. Vi får bare med oss bivirkningene …
Bakgrunnen for dette ligger i hvordan vi
molekylært er satt sammen. Noen av oss går rundt med enzymer og
proteiner som stopper medisinenes mulighet for å gjøre oss bedre. For å bøte på
dette ønsker farmasiindustrien å "skreddersy" medisiner for hver enkelt av oss,
slik at mulighetene for å få mer treffsikre medisiner øker. Også her spiller
nanoteknologien en viktig rolle; ikke minst for mulighetene for raskt å kunne
lese av og tyde våre genom (= alle gener i vårt arvemateriale).
Et av de første produkter i så måte er allerede på markedet, laget av medisingiganten Roche.
Økning i levealder
I disse dager snakkes det mye om aldring, livslengde og—ikke minst—pensjoner. Også her har nanoteknologien sitt å bidra med i debatten. I positiv retning ser vi at nanoteknologien gjennom nanomedisinske fremskritt kan gjøre oss friskere lenger; både gjennom forebyggende tiltak og gjennom å få oss raskere på bena igjen etter en sykdom. I negativ (?) retning—i alle fall for staten som skal betale— kan fort de samme gjennombrudd øke den gjennomsnittelige levealder dramatisk.
Eksperter på aldringsprosesser, så som Aubrey de Grey ved Universitetet i Cambridge, England, snakker allerede om at den gjennomsnittelig levealder til barn født i den vestlige industrialiserte verden i dag vil kunne nå 130 år! Sjelden har vel uttrykket "den som lever, får se" vært mer treffende …
Problemer
Som alltid her i verden, kommer ikke fremskritt som de vi snakker om her, uten et medbragt sett med problemer og utfordringer. Her skal vi bare peke på tre området som må utforskes nærmere: Skjevfordeling Som du sikkert kan tenke deg, er ikke fremskritt av den type som her omtales, gratis. Spesielt innenfor farmasien. Vi kan derfor fort havne i den situasjonen at vi får en skjevfordeling mellom de som har råd til de nye og bedre medisinene, og de som må ta til takke med den gamle typen. Hvordan løser vi det?
Nanoteknologiske bivirkninger
Man ser allerede i dag at nanopartikler kan hope seg opp i biologisk vev og føre til uønskede problemer . Her trenges det mye forskning før vi med sikkerhet kan si at nanomedisinske metoder er minst like sikre som dagens.
Doping
All denne forskning på forbedring av menneskekroppen vil føre til en dramatisk økning i utvikling av prestasjonsfremmende midler i idretten. Robert Freitas, mannen bak lærebokverket "Nanomedicine," hevder i samtaler med oss at vi innen den neste olympiske periode (fire år) vil måtte innse at drømmen om "rene idrettsleker" er uoppnåelig og at man dermed bør revurdere hele sin holdning til idretten; for eksempel gjennom å avholde "rene" leker for seg.
Muligheter for Norge
Mye av den medisinske forskning i dag, henter sine rådata fra landbruket. Man er i forskningssammenheng avhengig av store mengder data hentet fra organismens genom og proteom, og dette er data det ikke er ukomlisert å hente ut ifra en human basis. Å "tukle med" menneskers arvemateriale er ikke verken etisk eller politisk enkelt. Dermed blir det en utvei for bransjen å basere seg på kunnskap om dyr som er 95-98 prosent identiske med mennesket; genetisk sett.
Norge ligger i den absolutte verdenstoppen innenfor disse områdene (ref siste dagers oppslag om GENO i nyhetene. Viktigheten av dette understrekes når man fra blant annet MITs side understreker at den kanskje viktigste yrkesgruppen for vår helse ikke er legene, men deres nære kolleger, veterinærene , som slipper unna mange av de etiske og moralske hinder som legene må ta stilling til.
Mer forskning innenfor landbruket—både planter og dyr—kan derfor være et stort og viktig bidrag til verdens nanomedisinske miljøer.
Terje Berg
Neste artikkel
Når nå nanoteknologien kan holde oss i live—og friske—i et langt livsløp, er det greit at vi også har noe å leve av. I dagens virkelighet tenker folk flest da på oljefond og den fremtidige gevinst som ligger i Norges energireserver. Er bildet så enkelt? Som neste artikkel vil vise er ikke energisituasjonen de nærmeste tiår så lys og ukomplisert som enkelte vil ha det til. Og grunnen til det ligger for en stor del i nanoteknologiens påvirkning på energiproduksjon, -lagring og -distribusjon.
Nettressurser til dagens artikkel
I tillegg til de ovennevnte sakene kan følgende websteder gi mer informasjon om nanomedisinske fremskritt:
Nanomedicine Nettstedet til det første akademiske bokverk om nanomedisin. Fullt av informasjon, men ganske teknisk krevende.
Nanomedisin i Canada - Lang, men ikke altfor tung artikkel om nanomedisinske muligheter sett fra Canada
Dagens Medisin Den første av tre artikler om nanomedisin i Dagens Medisin. De to andre finnes ved å søke på "nanomedisin" på nettstedet.
NanoMat Forskningsrådet programsider for NanoMat; programmet for nanoteknologisk forskning i Norge. Ikke så mye om nanomedisin her ennå, men kan komme i neste runde ettersom man har bestemt seg for å utvide støtten til også å gjelde "biologiske materialer".
Pharmacogenomics Offisiell amerikansk side om genomfarmasi
- Terje Berg
Bio:Forfatteren Terje Berg er Senior Partner i EUCAT as (www.eucat.com); et norsk-basert internasjonalt miljø som driver med informasjonsformidling, undervisning og rådgivning innenfor akselererende teknologier.
Berg er også Founding Member i Nanobusiness Alliance (www.nanobusiness.org), styremedlem i European NanoBusiness Association (www.nanoeurope.org) og norsk koordinator for det EU-støttede B2B-nettverket EMINENT (http://www.ivamnrw.com/eminent).
Når han ikke jobber, leker han med sine to sønner på seks og ni år og løfter stadig tyngre vekter ...Har du spørsmål og kommentarer treffes han på terje@eucat.com eller mobil 920 88 345
2004-01-21 Torny Annina Berg
 |