FLOW - når motivasjon er selvgående

Det er i flere sammenhenger omtalt en tilstand som kalles Flow, og Flow overtar da for kontroll. Hvis vi i større grad jobber med det vi brenner for, det som opptar oss og holder energien oppe, og ingen sitter å kontrollererer oss, men understøtter oss positivt (coach, veileder etc) vil maktspill og sykdom minske, mens læring og produktivitet blomstrer ..





Innledning:

I humanøkonomien blir mennesket satt i fokus, menneskets utvikling blir både mål og middel. Begrunnelsen er ikke normativ, det gjøres ikke ut fra høy moral eller snillhet. Begrunnelsen er objektiv, det handler om å forholde seg til en endret virkelighet, om å forstå en ny tid. De som ikke forstår dette vil etter en tid bli utkonkurrert.

I noen land er man i dag på vei inn i den industrielle fase, i vår del av verden er vi på vei ut av den og på vei inn i noe nytt. Den som vil være med må henge på. Heldigvis begynner konturene av det nye å bli ganske tydelige. Detaljene er ukjente, men retningen dette går i avtegner seg stadig klarere. Det overordnede perspektivet er grundig drøftet i boken Det 5.te trinn.

Her skal vi gå rett inn i de store endringer som skjer i dagens arbeidsliv, i fremveksten av moderne kunnskaps og servicebedrifter innenfor både offentlig og privat sektor. I industrisamfunnet, i det industrielle systemet, er oppmerksomhetens fokus rettet mot den fysiske produksjonen og det fysiske konsumet. Målet er å fjerne den materielle knappheten, å øke den materielle velstanden. Maskiner, energikilder, råvarer og varemarked står i sentrum for næringslivets oppmerksomhet. Politikkens sentrum er å fordele de materielle godene som skapes og å stimulere prosessen.

I det postindustrielle samfunnet er oppmerksomhetens fokus flyttet fra maskinen til mennesket .

I bedriften blir humankapitalen den viktigste produksjonsfaktoren. Det avgjørende er ha dyktige og entusiastiske medarbeidere. I markedet er de fysiske basisbehov dekket, det er menneskets emosjonelle behov som skal tilfredsstilles. Fortsatt må det fysiske fungere, men det er ikke lenger den sentrale konkurransefaktoren - det er ikke lenger et mål, det er et middel. Dette legger et nytt grunnpremiss for hvordan det hele styres, for kontrollsystemer, belønningssystemer og for ledelse.

Ledelse i humanøkonomien handler om å utvikle en felles visjon, fjerne blokkeringer, gi energi, sette sammen team og harmonisere samspill.

Det handler om et nytt trinn i frigjøringen av mennesket.

Det gjør at coaching blir en måte å forholde seg til ansatte og til team på. Man snakker om at ledelsen må bli transformativ, lederens oppgave er å transformere opp, å bevisst utvikle både bedriften, teamet og den enkelte ansatte.

Industrisamfunnets visjon om en stabil prosess under full kontroll, erstattes med en fritt strømmende prosess under rask utvikling. Prosessen har en retning, en visjon, men den fosser frem med færrest mulige blokkeringer og søker seg vei der mulighetene åpner seg. Lederens fokus flyttes fra prosessens rammer til prosessens kjerne.

 

Flow erstatter kontroll

Kontroll i den betydning at man kan hindre mennesker i å gjøre det man ikke liker, hva man kan kalle en negativ kontroll, blir erstattet av hva man kan kalle en positiv kontroll.

Da er det det felles mål, opplevelsen av det man gjør sammen som meningsfylt, som gjør at man arbeider sammen - og at samarbeidet i seg selv gir glede og utvikling. Når det er mer treffende å kalle dette flow (flyt) enn positiv kontroll, er det fordi en slik samarbeidsbasis gjør det mulig å systematisk fjerne blokkeringer og begrensninger.

Humankapitalen kan tas i bruk og videre utvikles på en langt mer effektiv måte. Forskningen på fenomenet flow har vist at den optimale opplevelse og den optimale ytelse er sammenfallende. Det handler om å lykkes overfor utfordringer, og bringer oss i en tilstand der vi får økt energi, økt inspirasjon og økt intuisjon.

Det å lede samspillet i en avansert humanøkonomibedrift har vært sammenliknet med trener/lagleder i fotball, med orkesterets dirigent osv. "Coaching av team" er en beskrivelse som har mye for seg.

Prosesskoordinator og lagleder er greie beskrivelser, men de viser til kjente, tradisjonelle prosesser. Mye kan tale for å innføre en ny betegnelse . Lederen deltar i prosessen fra en metaposisjon, sørger for at prosessen finner sted, han/hun driver prosessing. Når vi snakker om en flowprosess, kunne det kalles flowing. Man kunne skille mellom en kontroller og en flower, en flow facilitator.

Flow kan beskreives som en tilstand hvor man gjetrne holder på uten å stoppe, det være seg hagearbeid, skriving eller andre anstrengelser preget av lykke.Når vi ikke vil stoppe, helst ikke sove tilogmed. Csikzentmihaly og hans bok The psychology of Optimal Experience oppsummerer 25 års forskning på hva folk husker som sine største opplevelser. Fra universitetet i Chicago intervjuet de tusenvis av mennesker og fant at optimale opplevelser beskrives likt av kvinner og menn.

Gamle som unge også, beskriver sine mest verdsatte opplevelser med omtrent samme ord. Man kan ha glede av undeholdning, ved passsivt å motta, men for de fleste er den optimale opplevelse knyttet til å lykkes med en anstrengelse. Det er en spesiell sinnstilstand Csikzentmihaly har gitt navnet FLOW (flyt).

Det er omå bli revet med i en aktivitet, glemme tid og sted, og gå helt opp i det vi gjør. Vi får energi av å holde på og overgår oss selv. Det er en almenmenneskelig erfaring. Likevel har vi ikke hatt noe klart navn på dette og utforsket det slik at vi kan lære oss det på en systematisk måte.

 

Man leder gjennom energi-regi.

Fokus holdes på prosessens kjerne som er det energigivende, det kreative, det søkende. Bevisst evolusjon som lederfilosofi

Om energi-regi og flowing er lederens metode, så kan bevisst evolusjon stå som betegnelse på humanøkonomiens lederfilosofi.

Det klart definerte mål, gjerne kvantitative mål knyttet til lønnsomhet eller markedsandel, er typiske for den industrielle tankegang. Målet er den lineære, kontrollerte prosess. Langsiktig, nøyaktig planlegging, f eks i femårsplaner, hører hjemme i den samme industrielle tankegang. Men i virkeligheten har bedrifter og andre organisasjoner som har vært levedyktige over lang tid, nesten alltid utviklet seg evolusjonært.

De har tilpasset seg endringer i omgivelsene, de har eksperimentert med nye strategier og nye produkter, de har prøvet og feilet. Det finnes svært mange eksempler på at de produkter som ble de største suksesser i utgangspunktet var tenkt til helt andre formål. Da Bell fant opp telefonen, trodde han den først og fremst skulle brukes til overføring av klassisk musikk, mens Edison lenge nektet å tro at grammofonen egnet seg til musikk. For å nevne et par eksempler. Kreative prosesser er i sin natur lekende og søkende, eksperimenterende. Sett i et større perspektiv har hele kulturhistorien det samme evolusjonære preg.

Vi prøver og feiler og ofte er det meget overraskende for de involverte hva som blir en suksess og hva som ikke blir det.

Det kvalitativt nye blir nesten alltid forkastet eller i det minste betvilt av de etablerte synsere. Det kvalifisert nye i humanøkonomien er at vi blir oss bevisst denne evolusjonære prosessen. Det er ikke noe vi motvillig må finne oss i, det er en bevisst metode vi utvikler. Ikke bare det; bevisst evolusjon blir det som gir oss mål og mening. Utviklingen på jorden har fra første stund hatt en retning, gjennom hele den biologiske evolusjonen og videre gjennom hele kulturhistorien, har liver på jorden utviklet seg fra det enkle og ubevisste til det mer sammensette og bevisste. Det nye er at vi har fått oversikt nok til å se dette og innsikt nok til å utvikle metoder for å systematisk fremme denne utviklingen.

Overgangen fra ubevisst til bevisst evolusjon kommer til å gi oss et av historiens kvantesprang.

Vi spenner historiens drivkrefter, de emosjonelle energiene, for vår vogn. Vi følger visjonen om et kvalitativt bedre samfunn og søker oss frem der hvor mulighetene synes å åpne seg. På sett og vis har vi gjort det hele tiden, men den postindustrielle humanøkonomien tar vi et langt skritt i retning av å vite hva vi gjør. Vi ser mer, vi forstår mer og vi oppnår mer.

Det kreves verken høy intelligens, utdannelse eller rikdom for å oppnå flow. Barn opplever det vanligvis oftere enn voksne. Det kreves ingen hjelp fra andre, men streben etter utfordringer. Balansen er mellom engstelse og kjedsomhet, utfordring og ferdighet. Engasjerer vi oss i slike utfordringer så vokser selvtillit og energi. Bevisstheten endres. Csikkzentmihalyi er klar på at kjerne i det er at vi selv har "kontroll", vi er ikke styrt av omgivelsene eller andre mennesker, vi holder skjebnen i egne hender. Surfer på bølger. Dette gir en annen opprømthet og livsglede, en annen selvutvikling enn å tekkes andre. Er man i flow så dukker det også opp flere opplysninger, ideer, mennesker og løsninger. Mangler vi mot til å gjøre det?

Kilde : Boken 'Det 5.te trinn' og tilsvarende (litt kortere) artikkel på www.humankapitalgruppen.no

2004-06-08 Torny Annina Berg