Flaks er ikke helt tilfeldig - du kan være langt mer heldig

Flaks favoriserer den som er forberedt, sa Pasteur, eller mer presist: "Dans les champs de l'observation, le hazard ne favorise que les esprits préparés." Tror du ferien blir mislykket øker du sjansen for det. Lykkelige sammentreff har et eget ord: Serendipity. Les utdraget om serendipitet, som vi absolutt må se å åpne sansene mer for...:





Forskning viser at flaks ikke er tilfeldig 10-års forskning i regi av den meget anerkjente psykolog og professor Richard Wisemanved University of Herfordshire, viser at flaks ikke er tilfeldig. Noen mennesker og organisasjoner har mer flaks enn andre fordi de opptrer og tenker annerledes. 

 

 Lykkelige sammentreff har et eget ord: Serendipity.

400 heldige og uheldige personer har deltatt i Wisemanns forskningsprosjekt over 10 år (Fetter Anton og Donald deltok ikke). I boken sin nevner han eksempler på forsøk som han utsatte forsøkspersonene for: "Jeg ga både heldige og uheldige personer en avis og ba dem se gjennom den og fortelle meg hvor mange bilder det var i avisen. I gjennomsnitt tok det de uheldige personerne to minutter å telle alle bildene, mens de heldige personene brukte bare sekunder. Hvorfor? Fordi på side to i avisen var det følgende budskap "Stop tellingen - det er 43 bilder i denne avisen". Denne meldinger dekket halve siden og var skrevet i fonter som var 5 centimeter høye. Det stirret alle rett i fjeset, men de uheldige personene gikk glipp av meldingen, mens de heldige så den." Wiseman dokumenterer i boken sin "The Luck Factor" 4 grunnleggende prinsipper for å få flaks: http://www.humankapitalgruppen.no/176242

I Egil Sandviks bok om Business IQ, sies det mer om Serendipiy, hvilket delvis er gjengitt her; "Vi skal i det følgende se på en annen måte å vinne kunnskap på enn den vitenskapelige. Broen mellom tilfeldighet og vitenskapelig kunnskap har et eget ord ”serendipitet”, etter det engelske ordet ”serendipity”. "

I vitenskapen bruker vi ordet serendipitet når det er gjort oppdagelser som er fjernt fra etablert vitenskapelig metode, for eksempel oppdagelsen av penicillinet. Mange nye produkter blir oppdaget tilfeldig, for eksempel Post it-lappene til 3M. Ved surfing på Internett bruker man ordet serendipitet når det opprinnelige målet blir irrelevant eller er glemt fordi man tilfeldig har støtt på noe annet interessant.

Nordmannen Dag Andersen har oppdaget emosjonalitetens lover. Hvordan man oppdager emosjonalitetens lover. Som Newton satt han under et tre. Uansett hvorfor, hvordan og når – Andersen har oppdaget tre universelle lover for emosjonalitet (Andersen 2003): ”Du kan selv forme så mye emosjonell materie og aktivisere så mye emosjonell energi du vil. Jo mer emosjonell energi du gir bort, desto mer får du. Du kan forme hva du vil i emosjonell materie, og aktivisere en hvilken som helst emosjonell energi, ond eller god, positiv eller negativ. Men du formes selv av det du former, aktiviseres av det du aktiviserer, og mottar det du sender. Du kan dyrke frem det positive ved å gi det oppmerksomhet og krympe det negative ved å vende det ryggen.”

Det er umulig å vedta dem, det er umulig å endre dem og det er umulig å bryte dem, akkurat som med tyngdeloven. Men når man har oppdaget dem, når man har forstått hvordan de fungerer, kan man nyttiggjøre seg kunnskapen (Dag Andersen 2003). Den engelske forfatteren Horace Walpole laget ordet ”serendipity” i 1754 etter at han lest det persiske eventyret ”Three Princes of Serendip”. I eventyret har de tre prinsene den uvanlige ferdighet at de gjør heldige oppdagelser helt tilfeldig. Et utdrag av eventyret er utelatt her.

Kant levde for tidlig til å oppleve fossen av vitenskapelige oppdagelser fra 1800- tallet og utover. Mange av dem var tilfeldige oppdagelser. For Kant var vitenskap en helt rasjonell og metodisk oppgave. Kant følte at vitenskapsfolk ikke måtte underkaste seg erfaringen. Vi skulle verken la oss influere av tilfeldig observasjon eller lytte til naturen som om vi var naive elever. Er dette en egnet beskrivelse av vitenskapelig arbeid, eller er det bedre beskrevet som de heldige og tilfeldige sammentreff, slik prinsene fra Serendip opplevde: mental beredskap på søken etter uventede undere?

Nobelprisvinner i fysikk i 1979, Sheldon Lee Glashow, hevdet at serendipitet og rasjonalitet er like sammenvevd med hverandre som partikler og bølger, at noen ønsker en jordomseiling og gjør bare det, mens andre setter av gårde til Kina og oppdager Amerika i stedet (Glashow 1979).

Eksempler fra Sandviks bok; 

Det hoppende froskelår

”Jeg hadde dissekert og preparert frosken på den vanlige måten, og mens jeg ventet på noen, la jeg den på et bord der det stod en elektrisk maskin. En av de tilstedeværende personene rørte tilfeldig ved noen av froskens nerver med en kniv. Alle musklene syntes å trekke seg sammen igjen og igjen som om de hadde fått kraftig krampe.” Dette er Galvanis egen beskrivelse av hans første og absolutt tilfeldige observasjon av det han kalte ”animal electricity”. I stedet for å glemme hendelsen fortsatte Galvani å arbeide med å berøre froskens nerver helt til han kunne gjenta observasjonen med kraftige kramper.

Galvanis eksperimenter er grunnlaget for moderne neurofysiologi. Nerver var ikke de væskefylte kanalene som Descartes hadde forestilt seg, men elektriske ledninger.

Det første elektriske batteriet

Alessandro Volta designet det første elektriske batteriet basert på serendipitetobservasjonene til Galvani. Volta ønsket å vise at elektrisitet oppstod i Galvanis eksperiment som følge av bruk av to forskjellige metaller som var atskilt av en elektrolytisk oppløsning.

Arkimedes’ lov

Det sies at Arkimedes oppdaget loven om legemers oppdrift i væsker mens han tok et bad. Han forstod at kroppen hans veide mindre etter hvert som han gikk opp i badekaret, samtidig som vann rant ut. Arkimedes ble så opphisset at han hoppet ut av badekaret, løp ut på gata og skrek ”Eureka!”

Klebete ”ma non tropo”

Ikke bare de største vitenskapelige oppdagelsene har røtter i serendipitet. Mange små og profitable teknologiske bidrag er også en konsekvens av lykkelige sammentreff, for eksempel limet i de selvklebende Post it-lappene. Limet var ikke det som forskerne var ute etter. Det var faktisk et svært dårlig lim. Men det dårlige limet kunne brukes til andre formål.

Flaks favoriserer den som er forberedt, sa Pasteur, eller mer presist: ”Dans les champs de l’observation, le hazard ne favorise que les esprits préparés.” Det er vanskelig å tenke seg et bedre eksempel på serendipitet enn utviklingen av penicillinet. Flaks favoriserer den som er forberedt!  Kilde her er boken Business IQ av Egils Sandvik, Damms forlag

Artikkel om flaksforsker Wiseman: Alt starter med det mentale ståsted. Mestringsforventninger skaper selvoppflyllende profetier. Eksamensskrekk drar i den retning. Tror du ferien blir mislykket øker du sjansen for det. De som klarer å se for seg seg selv i en postiv situasjon, et velykket ritt elelr hva det måtte være, øker sjansen betydelig for at det skjer. Videre er det snakk om å være åpen for at det skjer noe uventet og godt som du vil utnytte. Den som er altfor opptatt av kontroll og forutbestemte hendelser vil neppe "se" flaksen sin. Kilde "Har du flaks?" av Richard Wisman, Pax forlag, www.luckfactor.co.uk .

Verdt en studie, og - Lykke til!

2006-10-08 Torny Annina Berg