Sunne organisasjoner - Fra ord til handling?
Alt for mange opplever emosjonell utmattelse, depersonalisering, redusert ytelse og en mer kynisk innstilling til arbeidet. Er vi blitt en gjeng med pingler, eller er det faktisk så ille som det ser ut til?Nærmere 300.000 nordmenn i yrkesaktiv alder er uføretrygdet. Omtrent 200.000 er sykemeldt hver dag. Dvs. en halv million arbeidstakere er ute av drift av en total arbeidsstokk på ca. 2,4 millioner mennesker. Dette koster staten årlig over 100 milliarder kroner i uføretrygd, attføring og sykepenger!
Til sammenligning koster drift av alle norske sykehus 46 milliarder. Sykefravær er dyrt. Men hva koster "sykenærvær", det at man er syk, men allikevel på jobb? Vi er inne i en negativ spiral. Medarbeideren føler seg sliten og utbrent. Lederen bekymrer seg over et såkalt "produktivitetstap", mens politikerne fortviler over utgifter til syke nordmenn som har tredoblet seg siden 1990.
Grunnleggende behov
Litt forenklet kan vi si at virksomheten har tre grunnleggende behov:
1. Helse - Er vi sunne og friske?
2. Kompetanse - Er vi kompetente? Bygges og utnyttes kompetanse i alle ledd?
3. Resultatorientering - Er vi resultatorientert?
Disse tre dimensjonene kan man arbeide med på tre nivåer:
1. Individ
2. Gruppe
3. Struktur/ledelse
Kort oppsummert: Det helsemessige må være noenlunde på plass, for at det skal ha full verdi å jobbe med kompetanse og resultatorientering av virksomheten. Helse kommer først, m.a.o..
Konsulenter
Konsulentmarkedet er fullt av hjelpere som vil bidra til en mer helsefremmende arbeidsplass.
Noen har tester med flere hundre spørsmål eller påstander du skal ta stilling til, for å kartlegge nøyaktig hvordan du har det og nøyaktig hva som er i veien. Andre gir deg den beste avspenningsteknikken på markedet.. Det er dyktige folk som leverer: atferdspsykologer, kognitive psykologer, fysioterapeuter, organisasjonsutviklere, samfunnsvitere, siviløkonomer, eller kanskje folk som selv har vært utbrent og nå kommer tilbake som hjelper.
Det mangler ikke på tilbud fra antatt kvalifiserte folk.
Bøker
Bokhandlerne har like mange bøker i hyllene om stressmestring som om strategisk planlegging. Det mangler neppe på informasjon.
Inkluderende Arbeidsliv
Inkluderende Arbeidsliv (IA) er det viktigste pågående initiativ siste årene fra politikere, myndigheter og partene i arbeidslivet. IA som har til hovedhensikt å få ned sykefraværet med 20%. Store ressurser i form av penger og folk er øremerket dette initiativet. Egne arbeidslivssentre i alle fylker har god bemanning for å hjelpe virksomhetene, både faglig og med å bruke virkemidlene. Det mangler ikke på ressurser fra det offentlige.
Hva er viktigst?
Forskningen er ganske klar. Iflg et svensk helsesystem som heter Docco, basert på Aleksander Perski vid Karolinska Institutets stressmottagning samt professor Björn Ekblom ved Institutionen för fysiologi och farmakologi ved Karolinska Institutet, er følgende fem faktorer de avgjørende for bedre helse på jobb:
1. Kontroll Har jeg kontroll på mine oppgaver?
2. Støtte Får jeg nødvendig støtte?
3. Mening Føler jeg mening i det jeg gjør?
4. Gode arbeidsvaner Har jeg gode arbeidsvaner?
5. Mental fleksibilitet
Har jeg den nødvendige mentale fleksibilitet? Perski og Ekblom har sammen med Trygg Hansa laget et komplett, interaktivt system for eget og felles arbeid med psykososial helse på arbeidsplassen. Det er et interessant stykke arbeid som er nedlagt her, men systemet er foreløpig ikke kommet på norsk. På STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), har man gått noe mer detaljert til verks. Her har man kartlagt de antatt 13 viktigste eksponeringsfaktorer som har vært gjenstand for internasjonal vitenskapelig forskning og som er av vesentlig betydning for velvære og helse. Systemet er kalt QPS Nordic. Det finnes i en lang versjon (123 spørsmål) og en kort versjon, QPS Nordic 34+ (37 spørsmål).
Dette er hoveddimensjonene som måles:
1. Jobbkrav
2. Rolleforventninger
3. Kontroll
4. Forutsigbarhet
5. Mestring
6. Sosial interaksjon
7. Ledelse
8. Organisasjonskultur
9. Samspill arbeid - privatliv
10. Arbeidets viktighet
11. Tilknytning til organisasjonen
12. Gruppearbeid
13. Motivasjon
Det synes ikke å være mangel på informasjon om hva som er viktigst å arbeide med, heller.
Rapporter til besvær?
Det finnes mange andre utmerkede undersøkelser på markedet med mange 100 spørsmål, som gir presise beskrivelser om hva som er feil. Mange er nok bedre til å måle sykdomstilstanden enn som arbeidsverktøy til utvikling. Det minner meg om en Woody Allen film der Allen satt på venteværelset og ventet på et røntgenbilde av hjernen sin. Han var sikker på at han hadde hjernesvulst. ("I never get angry, I grow a tumor instead"). Mens han venter sitter han og fantaserer om at legen vil komme ut og si: "Jeg kan vise deg nøyaktig hvor svulsten sitter, og nå skal jeg forklare deg hvorfor en operasjon ikke vil hjelpe".
Sagt annerledes: en 100% nøyaktig diagnose er ikke alltid nok til å løse problemet! Da jeg var personalsjef i Braathens gjorde vi årlige organisasjonsundersøkelser. Jeg fikk 14.000 sider rapport som ble fordelt til over 200 ledere. Trenger jeg å si at det gikk litt i stå? At vi druknet i papir og informasjon, og fikk for mange "handlingsplaner" og "tiltak" noen steder, og ingen tiltak andre steder? At det var vanskelig å prioritere? En utfordring er at rapporter tradisjonelt er laget for å gi kontroll og oversikt for ledelsen, slik at ledelsen kan kreve tiltak. Eller mer i tiden: man sender rapportene tilbake til linjen, slik at de selv kan utarbeide en tiltaksplan, og følge opp aktivitetene.
Allikevel er det ikke sikkert at trivsel og engasjement går opp, og sykefraværet ned. Produktivitetslekkasjene kanskje forblir. Vi har presise undersøkelser, men det ser heller ikke ut til å være nok.
Helsepersonellets rolle
Det er naturlig å involvere de medisinske fagfolkene i arbeidet med stressmestring og sunnere arbeidsmiljø. De aller fleste virksomheter har jo en bedriftshelsetjeneste. Bedriftslegen har tradisjonelt tatt "den årlige sjekken", og møtt pliktskyldigst i AMU (Arbeidsmiljøutvalget) for å kommentere sykefraværet. Vi ser i dag at stadig flere bedriftsleger involverer seg godt i forebyggende arbeid. En viktig utfordring blir derfor å bruke fagfolkene riktig, til å spre kunnskap om hva som fremmer og hemmer helse. Gjør vi det? Helsevesenet tar seg av de tyngste tilfellene som har fått en klar somatisk eller psykiatrisk diagnose. Men de fleste av oss er heldigvis ikke kommet så langt. Sykehus og private klinikker hjelper oss ikke til å skape sunnere organisasjoner. Private helseforsikringer Forsikringsordninger som garanterer rask behandling og finansiell støtte når sykdommen rammer er i sterk vekst. Det kan være en lønnsom investering for virksomheten, sett opp mot mulig tapte arbeidsdager og produktivitet. Men det hjelper ikke til å skape helsefremmende arbeidsplasser. Det gjør ingen ting med arbeidsmiljø og samhandling.
Lover og regler
Vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover. Er det lover og regler det skorter på?
En syk verden?
Asbjørn Wahl skriver i boken "Utbrent" om "Arbeidslivets brutalisering under markedsliberalismen: "Verken psykologenes individuelle mestring eller politikernes overflatiske tiltak fjerner årsakene til arbeidslivets brutalisering under markedsliberalismen. En mer omfattende sosial kamp med et systemkritisk perspektiv er derfor nødvendig, dersom man ønsker å komme de underliggende drivkreftene til livs".
Wahl hevder videre at politikernes bekymring i for stor grad har forholdt seg til økningen i utgiftene på trygdebudsjettet, istedenfor de underliggende drivkreftene. Det er altså samfunnet det er noe galt med. I en verden med en digital puls som slår stadig raskere er det vanskelig å finne ro og fotfeste.
Det er all grunn til å arbeide for et samfunn med mindre grådighet og egosentrisk aggresjon, der tingene foregår i sitt eget, riktige tempo.
Men jeg er redd vi må vente uendelig lenge på det samfunnet?
Ledelsen
Ledelsen er betalt for å oppnå resultater. Mange har skjønt at veien til resultater går gjennom god helse og et godt psykososialt miljø, (samt systematisk kompetanseutvikling).
Men ikke like mange klarer å skape et miljø som skaper energi og engasjement, og ikke tapper for energi.
Kanskje er det slik at alt for mange ledere rett og slett vet alt for lite om hvordan man skaper en helsefremmende arbeidsplass? Eller at de har informasjonen, men klarer ikke å omsette det godt nok i praksis? Vi har hørt mye om helsefarlige ledere opp igjennom årene. De skal man som kjent unngå. Noen ganger er det imidlertid litt for lett å stemple ledere som "helsefarlige", uten at de egentlig er det.
Ordet psykopat brukes ofte lettvint av folk som gjerne først burde jobbe med egen selvhevdelse. Medarbeiderne På Handelshøyskolen i Bergen lærte vi mye om strategier, profittmaksimering, kostnadskontroll, markedsstrategier, rentemarginer osv osv, men ingen snakket om sunne organisasjoner og medarbeidere.
Bortsett fra en bok av to karer som het Emery og Thorsrud, som skrev om "arbeiderkollektivet" for snart 40 år siden, men de er visst glemt? I dag er vi alle arbeidere og alle ledere.
På tide å friske opp og fornye vår kunnskap om hva som gjør at mennesker engasjerer seg positivt og vokser - sammen?
Vi kan gjerne legge ansvaret på samfunnet, lovene, helsevesenet, tiden, ledelsen osv osv. Men vi sitter igjen med hverandre.
Et interessant bidrag til arbeidet med sunne organisasjoner kan være Humankapitalindeksen. Her er bl.a. to påstander: 1) Jeg får anerkjennelse for godt utført arbeid, og 2) Noen bryr seg om meg.
Dette er kanskje de mest grunnleggende av alle menneskelige verdier som på sikt skaper, ikke bare engasjement, men også helse, i utvidet forstand.
Men meg bekjent er det ikke forsket på helseeffektene av denne indeksen. Det skulle være interessant.
Mulig konklusjon
Vi lever i det samfunnet som våre besteforeldre drømte om, i alle fall hva gjelder de materielle forhold. Allikevel er alt for mange syke og har det vondt. Utfordringen ligger kanskje ikke i den helt presise rapporten og de ambisiøse påfølgende aktiviteter og prosjekter, men i den løpende bevisstgjøringen som endrer atferd på jobben?
Da trenger vi tid og anledning til å sette oss ned og snakke om det som er vesentlig. Klarer vi å legge til rette for den gode dialogen, både den spontane og den strukturerte, planlagte?
Ordet nestekjærlighet tør jeg knapt ta i min munn, selv om moder Theresa en gang gjorde det i en berømt tale for ledere fra hele verden. Så vid jeg vet kan ikke omsorg for sine kollegaer vedtaes, det må skapes sammen.
Så lett, og så vanskelig.
Etterskrift: Selve livet? Et hjertesukk til slutt: Det er allment akseptert at bare 40-50% av årsakene til sykefravær ligger på jobb. Resten ligger i våre gener, vår oppvekst (arv og miljø), samt hva vi gjør utenfor jobb. Om genene, så sier fastlegen min at "De må hugse på det, Rafn, at vi er skapt til å vandre på savannane i Afrika, ikkje til å sitte stille på eit kontor og arbeid under knappe tidsfristar!"
Så noe må vi kanskje akseptere alle våre muskel-skjelettplager som uunngåelig, gitt tidens digitale puls? Selv har jeg praktisert Acem-meditasjon 2 ganger 30 minutter i 34 år, og har utbytte av det hver dag, både hva gjelder fysisk velvære, og som grunnlag til selvinnsikt for mulig adferdsendring. Men ingen arbeidsgiver kan introdusere noe slikt på jobb. Eller kan de?
Og hva i all verden har arbeidsgiver å gjør med min fritid? Kom ikke her å snakk om kost, mosjon, røyk og alkoholforbruk! Da sprekker jeg! Alle kjenner vel historien om Nasrudin som lette etter husnøkkelen sin under lyktestolpen sent en kveld. Riktignok hadde han mistet nøkkelen inne i hagen, men her under lyktestolpen var det jo så godt lys!
Christian Rafn, November 2004
Referanser
Utbrent. Krevende jobber - gode liv? Atle Roness og Stig Berge Matthiesen Fagbokforlaget 2002
Validation of the General Nordic Questionnaire (QPS Nordic) for Psychological ans Social Factors at Work Margareta Dallner et al. Nord 2000 Acem Radio 25. oktober 2004
Arbejdslivskvalitet Søren Ventegodt Forskningscentrets forlag 1996
Ledelse på godt og vondt Anders Skogstad og Ståle Einarsen Fagbokforlaget 2002
Hvor utbrent er du?
Stig Berge Matthiesen og Atle Dyregrov har laget noe de kaller BBI (Bergen Burnout Indicator). Denne har 25 påstander og måler graden av utbrenthet hos den enkelte. Den er et forsøk på å forbedre den mer kjente Maslach Burnout Indicator. Mens Maslach jobber med tre dimensjoner (emosjonell utmattelse, depersonalisering og egenopplevd redusert ytelse), måler BBI én dimensjon, og oppleves derfor lettere å tolke. Nedenfor kan du teste deg selv. Det er bare å summere verdien av hver enkelt avkrysning. Merk at det ikke er mulig å krysse av for verdien 4. Du må "velge side". Max poengsum er 175. Har du over 100 er du i grenseland til å brenne ut. Over 125 indikerer at du er utbrent. Over 150 poeng indikerer at du er alvorlig utbrent.
2004-12-10 Torny Annina Berg
 |