Sesong for årsrapportering - også for HR

Vi går nå inn i sesongen for årsrapportering. Mye fokus har de siste årene vært rettet mot rapportering av "tilleggsinformasjon". Hvor er i dag HRs bidrag til norske bedrifters årsrapporter?







Av Christian Rangen, daglig leder og partner Christian@kmconsulting.no

Årsrapporten = finansregnskapet

For det store flertall av norske bedrifter kan vi sette et likhetstegn mellom årsrapporten og finansregnskapet. Man finner selvfølgelig styrets presentasjon, en beskrivelse av årets som har vært og gjerne drøftinger rundt enkelte sentrale områder. Men for alle praktiske formål kan vi sette likhetstegn mellom årsrapporten og finansregnskapet.

- Fullstendig utilstrekkelige, oppsummerer Glen Rødland de fleste årsrapportene som publiseres i Norge. Som direktør i First Securities, rådgiver i Forum for Kunnskapsbedrifter og medlem av Farmand-komiteen som årlig kårer de beste årsrapportene, har Rødland i flere år arbeidet for en bredere og mer utfyllende rapportering fra norske selskaper.

- Det viktigste er at tilleggsinformasjonen om verdiskapningen er god. Vi vil ha indikasjoner og pekepinn på hva som skjer fremover. Norske bedrifter har store utfordringer når det gjelder tilleggsinformasjon om verdiskapning. For eksempel er Statoil dårlige på tilleggsinformasjon, mens Norsk Hydro er bedre. De er ikke veldig bra, men de er bedre, uttalte Rødland til Økonomisk Rapport.

HR må bidra til å vende innsiden ut

For norske, børsnoterte bedrifter ligger mellom 50 % - 70 % av verdiene utenfor det tradisjonelle finansregnskapet. For å få et bedre bilde på drift, kvalitet og evne til fremtidig verdiskapning har både ledelsen og analytikerne som følger dem behov for utvidet styringsinformasjon og nye styringsverktøy. Med dette som utgangspunkt leverte Norske Finansanalytikeres Forening høsten 2002 sine "anbefalte retningslinjer for tilleggsinformasjon om verdiskapning". Med utgangspunkt i analytikerne og økonomenes behov beskriver rapporten i detalj hva man kan, og hva man bør rapportere for å gi et mer utfyllende bilde av selskapets evne til fremtidig verdiskapning.

For de fleste HR-ledere vil rapportene være en kilde til inspirasjon og mulighet til å sette nettopp HR-avdeling tydligere på kartet internt. Retningslinjene som nevnes trekker i stor grad på rapportering av HR-tall. Eksempler på nøkkeltall for HR-området:

- Turnover

- Attaktivitet i arbeidsmarkedet

- Sykefravær (med kostnadsberegning)

- Kompetanseutvikling

- Ledelsesindeks

- Medarbeiderindeks

Finansanalytikerne ber om nøkkeltall, nøkkeltall, nøkkeltall. HR-avdelingene har her en gylden mulighet til å levere slike nøkkeltall og i prosessen sette seg selv på kartet.

Meningsløse målinger?

Medarbeidermålinger av ulike varianter florerer i norske bedrifter, og har særlig de siste årene økt sin popularitet. Tiltross for denne veksten er det de færreste som har en strategisk ramme for det målingsarbeidet som gjøres. Enkeltstående målinger kan være relevante og interessante, de kan fungere som feedback verktøy og utviklingsverktøy. Men i et rapporteringsperspektiv må slike målinger tydligere settes i system, profesjonaliseres og løftes opp på et rapporteringsnivå på linje med finansielle nøkkeltall. En rekke eksempler på dette finnes, men de fleste HR-ledere har tilgode å sette sine målinger inn i en strategisk ramme.

Beste praksis vokser frem

Scandinavian Airlines (SAS) vant i 2002 og 2004 Farmandprisen som beste børsnoterte selskap. Sture Stølen, direktør for investor relations påpeker, - De to siste årene har vi vært gjennom en prosess for å få mer transparens og accountability, eller pålitelighet. Det er viktig for oss å ha en rapport som for finansmiljøet gir god informasjon om SAS. Hos SAS finner man ryddige nøkkeltall på drift av flyflåten, nøkkeltall på medarbeidere og økonomiske beregninger på bl.a. selskapets sykefravær.

Det mest synlige arbeidet på området leveres av Gjensidige Nor. For tredje året leverer de sin "rapport over vår verdiskapningsevne". 2003 rapporten munnet ut i en 30 siders rapport som gjennom kvalitetive og kvantitative beskrivelser gir et rikholdig og sammensatt bilde av selskapet. Den grundige bruken av måltall og analyser både på medarbeider- og kundesiden, gjør Gjensidige Nors rapport til en særegenhet blant norske bedrifter og et solid eksempel på beste praksis.

EDB Business Partner ASA var i år tidlig ute med sin 2004 årsrapport. Selskapet gjør her en god jobb med å synliggjøre og rapportere deler av sin tilleggsinformasjon. Med en balanse på 3,8 mrd., hvorav en goodwillpost på 2,1 mrd. legger ikke EDB skjul på at sine mest verdifulle ressurser finnes utenfor det tradisjonelle finansregnskapet. Utfordringen som EDB står ovenfor er hva skal rapporteres og hvordan. Selskapet gjør en god jobb med å trekke frem sine fire satsningsområder; medarbeiderengasjement, kundenærhet, lønnsomhet og vekst, hvor de innen hvert område går i dybden på målsetninger og tiltak. Selskapet nevner måleverktøy som brukes, men har tilgode å rapportene ut de interne nøkkeltallene. Glen Rødland berømmer EDBs arbeid, men påpeker at de har kommet 20 % på veien frem til en grundig rapportering av nøkkeltall for verdiskapning i konsernet.

SAS, Gjensidige Nor og EDB kan fungere som eksempler på ulike varianter. Du vil finne dem omtalt som ledende eksempler i tiden fremover. Du kan også lese dem selv for å få inspirasjon til rapportering av tilleggsinformasjon. Ser vi fremover, er det utvilsomt at etterspørselsen etter mer presis tilleggsinformasjon vil vokse. Det som måles og styres internt, må profesjonaliseres, settes i en strategisk ramme og rapporteres ut. De fleste HR-ledere har et stykke å gå før de er i mål med sine bidrag. Men anbefalte retningslinjer finnes og dette er en enestående mulighet for HR-avdelingen å levere sitt sentrale bidrag til økt verdiskapning.

Våre erfaringer er klare.

HR-avdelinger som leverer harde tall og sterke bidrag til årsrapportering får økt synlighet internt, økt respekt fra økonomene internt og bedre verktøy for å gjøre jobben sin riktig. . Lykke til med rapportering av nettopp deres tilleggsinformasjon for verdiskapning. Ønsker du å lære mer om rapportering om måleverktøy og tilleggsrapportering? HR Norge, Siviløkonomforeningen, Norske Finansanalytikeres Forening og KMC tilbyr en rekke kurs og seminarer rundt temaet.

Velkommen!

24. mai Medarbeiderundersøkelser

25. mai Forum for Kunnskapsbedrifter

Kontakt HR Norge på hrnorge@hrnorge.no for mer informasjon.

.
2005-05-12 Torny Annina Berg