Intellektuell eiendom i nettverkssamfunnet

Hvem eier kunnskap og informasjon når den flyter fritt og skapes i samspillet mellom de ulike nodene i nettverkene? Hvordan verdsette kunnskap som råvare? Hvordan skape markedsplasser for intellektuell eiendom? Glenn Melby har skrevet en interessant artikkel om nettverks- og kunnskapsøkonomi/samfunn, tuftet på hovedsaklig markedsteori (Godin er a spesiell med sitt idevirus) samt sosiologi (professor Castell).

DIN TANKE ER FRI - SEND DEN PÅTVERS  

Av Glenn Melby, Artikkel i fagbladet Kommunikasjon nr.1/2002

Overgangen fra industrisamfunnet til informasjonssamfunnet var tydelig for de fleste av oss. Industribedrifter ble lagt ned eller flagget ut av landet og lokalsamfunn mistet hjørnesteinvirksomheter. Smelteovnene sluknet og kranene revet. I kjølvannet av denne restruktureringen kom en ny hverdag, med andre bemanningsbehov og nye kompetansekrav, som faset ut store deler av den norske arbeidsstyrken.

I informasjonssamfunnet er det andre regler som gjelder. Verdiene ligger ikke lenger i bygninger, produksjonsmidler og varelager, men i ideer, visjoner og allianser. Nå er det ikke lenger store, prangende industribygg som er symbolet på framgang, men sorte, høyhalsede gensere, og dot-com epostadresse. Stadig flere av oss har blitt informasjonsarbeidere, og data-, informasjons- og kunnskapsbransjen har i flere år vært den hurtigst voksende næringssektor i hele den vestlige verden.

TILLITSNETTVERK 

Men blant andre markedsteoretikeren Peter Drucker mener at vi forlot informasjonssamfunnet allerede i 1995. Vi er nå over i nettverkssamfunnet, der tillitsnettverk vil bli det dominerende organisasjonsprinsipp i arbeid og samfunnsliv. Mens man i informasjonssamfunnet i stor grad hadde fokus på innsamling og lagring av data, har man i nettverkssamfunnet fokus på spredning og anvendelse av kunnskap. Det som kjennetegner nettverkssamfunnet er ikke bare tilstedeværelsen av informasjon, men at informasjonen i bevegelse mellom noder i et tillitsnettverk.

Nettverkssamfunnet skaper et nytt økonomisk paradigme. Mens man i industrisamfunnet, og senere i massekonsummarkedet, skapte verdier gjennom kjøp og salg av varer, er varen nå så billig å produsere at den trivialiseres og mister reell verdi, skriver historiker og sosiolog Per A. Bakke. I stedet er arbeid med informasjon nå blitt den viktigste samfunnsmessige virksomhet. Den aktivitet som vil bli viktigst i kunnskapsøkonomien er idégenerering og –spredning. Uten evne til å forme og formidle ideer, eller la seg begeistre over andres ideer, vil tape kampen om marginene. Dette skiftet representerer en helt ny økonomisk orden og en grunnleggende annerledes måte å betrakte verdiskaping på, mener Bakke.

ALT ER NETTVERKING  – nettverking er alt

Ett av de mest betydningsfulle bidragene til forståelsen av nettverkssamfunnet, er den amerikanske sosiologi-professoren Manuel Castells. I sitt trebindsverk ”The Information Age” redegjør han for de økonomiske , samfunnsmessige og kulturelle konsekvensene av nettverksøkonomien.

Castells definerer nettverkene som kjerneenheten i denne økonomien. Nettverkene er et sett av gjensidig koblede ”noder” eller interesseklynger. Det vil si klynger av individer som har felles interesser i en definert sak. Nettverkene er situasjonsbestemte og organiske enheter som skifter størrelse og sammensetting hele tiden, i motsetning til industrisamfunnets institusjoner (for eksempel bedriften, fagforeningen, familien eller menigheten), som var forholdsvis statiske. I nettverkssamfunnet beveger vi oss mellom mange, ulike interesseklynger, i stadig større hastighet. Vi forsyner oss av kunnskaps- og verdimarkedet etter a la carte-prinsippet, og vi er kronisk illojale: I dag er vi opinionsleder i én interesseklynge, i morgen har vi forlatt denne, og knyttet oss til to andre. Men faller du utenfor nettverkene, levnes du få sjanser til å overleve, i følge Castells.

Et annet kjennetegn på nettverksøkonomien er sammensmeltingen av produkter og tjenester – i stedet får vi pronester og tjedukter. I nettverksøkonomien løper tjenesteytingen og budskapsformidling sammen. Selve tjenesten blir produktet. Informasjon og service blir en basisytelse.

I industrisamfunnet skapte bedrifter seg markedsdominans gjennom proprieritet. Man ”eide” sitt produkt, og tok selv beslutningene om hvordan produktet skulle utvikles. I nettverksøkonomien er det den som åpner seg for omverdenen som vil være den sterkeste. Nøkkelen til å lykkes i kunnskapssamfunnet ligger nettopp i å gjøre sin kompetanse , sine ideer og løsninger tilgjengelig for andre gjennom sine nettverk. På denne måten vil man skape verdier og utvikle ny viten gjennom dialogisk samspill i nettverk – ikke i lukkede rom. Mange vil hevde at mens industrisamfunnet var elitistisk, er kunnskapssamfunnet demokratisk.

Produksjonsenhetene i nettverksøkonomien er små, fleksible enheter - kanskje så liten som kun én person - med ekstremt fokuserte og klart avgrensede kompetanseområder. Gjennom interesseklynger og nettverk har den integrert sine forretningsprosesser med andre samarbeidspartnere. Enhetene utveksler data, informasjon og kunnskap for eksempel gjennom systemintegrasjon, gjennom kjøp og salg av informasjon, ideer og patenter eller gjennom menneskelig samhandling. Et eksempel er å integrere egne produksjonsverktøy /-systemer med eksterne databaser for å kunne utnytte data som ligger i denne. På denne måten slipper man selv å bruke ressurser på å skaffe til veie og vedlikeholde ”råvarer” som allerede er på markedet.

TEKNOLOGIDREVET ØKONOMI

Nettverkssamfunnet handler i følge Castells om mer enn utviklingen av internett, men kommunikasjonsteknologien har drevet denne økonomien fram. Teknologien har gjort det mulig å etablere samfunn og markedsplasser på tvers av de strukturene vi kjenner fra tidligere. Nettverksøkonomien åpner for horisontal produksjon, der hver enhet kan ha fokus på sitt bidrag, og samtidig skape verdi i samhandling med andre. Dette fordrer åpne standarder og protokoller for utveksling, som for eksempel web-teknologien. - Internett er en horisontal teknologi, hvis potensiale først blir realisert når de forskjellige nodene snakker sammen på samme språk, sier Tim Berners-Lee, en av arkitektene bak World Wide Web.

OPPHAVSRETT

Et betimelig spørsmål i forhold til dette vil være om opphavsretten, slik vi kjenner den i dag, vil overleve. Opphavsretten gir en opphavsmann mulighet til å framstille eksemplarer av et verk, og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Tradisjonelt har man kunnet regulere spredningen av slike verk ved for eksempel begrense antallet eksemplarer, kontrollere salget av verkene eller på andre måter begrense allmennhetens tilgang til det. I nettverksøkonomien blir regulering av markedet for intellektuell eiendom langt vanskeligere. For det første kan den ”verket” ha en annen form enn tidligere. Mens det intellektuell uttrykket tidligere var relatert til et medium (en bok, et maleri), er det nå format- og medieuavhengig. En patent, en ide eller et konsept lever uavhengig av fysiske medier, og kan i sin helhet eller i fragmenter spres fritt gjennom digitale eller sosiale nett. Lave kopieringskostnader kombinert med effektive kanaler for mange – til –mange distribusjon, vil også gjøre det nærmest umulig å kontrollere hvordan intellektuell eiendom blir distribuert. Mange ønsker derfor et strengere lovverk og strengere tilgangsregulering, med for eksempel betalingssystemer, for å kunne regulere dette markedet på en bedre måte.

 ideavirus.com

Vil noen produsere for et informasjonsmarked hvis det ikke er mulig å sikre seg betaling for det som leveres? Ja, mener forfatteren av boken ”Unleashing the ideavirus”, Seth Godin. Det er nettopp dette nettverksøkonomien er: Horisontal spredning av visjoner og ideer – uavhengig av strukturer og grenser. Godin lanserer begrepet idéviruset.

Framtiden tilhører den som skaper og slipper løs idevirus. En ide som kun sitter hos opphavsmannen er verdiløst. Det er kun når ideen spres, foredles og tas ibruk av andre at den får verdi. Idéviruset spres mellom mennesker, og hvert menneske ideen er nyttig for, sender den videre. Og paradoksalt, jo flere ideen eller konseptet er nyttig for, jo større verdi har den. Og; like paradoksalt: jo raskere du ber om betaling for din ide, jo mindre får du.

Hvordan kan man tjene penger på idémarkedet? For å tjene penger på dine ideer, må de være spredt i og etterspurt i et marked. Jo lenger tid du har latt din ide bli spredt, jo større er ditt marked. Ideer kan ikke koste mest når markedet vet minst om den. For å se en premierefilm på kino, må du i dag betale like mye som for en film som har gått lenge. Hvorfor kan ikke kinoene vise alle premierfilmer gratis første dag, la de besøkende spre sine inntrykk, og heller ta betaling når alle kjenner filmen? Det er ikke ideen i seg selv som skal generere inntekter – det er kompetansen og fortellingene rundt ideen. Der din kompetanse som er salgsvaren – idéviruset du har sluppet løs i markedet er kun markedsføring av din kompetanse. Det er derfor mange forfattere kan tjene mer penger på foredragsvirksomhet enn på salg av bøker. Skal man kunne tjene penger, må ideen representere noe helt nytt, og den må dekke et vakuum i markedet. Derfor vil kampen om å være først i idémarkedet, være den hardeste kampen i nettverksøkonomien, ifølge Godin. Boken ”Unleashing the Ideavirus” er tilgjengelig på internett, selvsagt gratis og med en anmodning fra forfatteren om å sende kopier av den til så mange som mulig!

IDEMARKEDET

Nettverksøkonomien bygger på erkjennelsen av at det ikke er mangel på informasjon som er problemet, men mangel på kunnskap. Informasjon har i seg selv ingen verdi dersom den ikke settes i inn i en kontekst. All informasjon har kun en relasjonell verdi – dvs. den har verdi i den grad den kan sammenstilles med annen informasjon, og skape merverdi gjennom samhandling med andre. Dette åpner derfor for en type markedsplasser: Idémarkedet. Her kan man kjøpe intellektuelle ressurser som ideer, konsepter og patenter – immaterielle råvarer for kunnskapsindustrien. Markedsplassene vil være en av de viktigste arenaene i denne økonomien – her møtes konsumenten og produsenten direkte. Produktet skapes først etter at kunden har etterspurt det, og verdien realiseres først etter at det er videreformidlet. Verdien av en idé blir større jo flere som bruker den.

ET MARKED I VEKST 

Men så langt har vi sett forholdsvis få vellykkede eksempler på slike markedsplasser. Selv ikke innenfor internett-bransjen eller IKT-sektoren generelt har man sett livskraftige markedsplasser eierne har tjent penger på. Symptomatisk ble et av de største markedsplassene for intellektuell eiendom på nettet - PriceWaterhouseCoopers’ www.ipex.org - nylig avviklet fordi aktiviteten var for lav. Nykommeren www.newideatrade.com har høstet internasjonal oppmerksomhet, men har problemer med å finne fotfeste i det globale idémarkedet.

Idémarkedets verdi er i dag er estimert til over 100 milliarder kroner, og er raskt voksende. Konsulentselskapet Gartner Group hevder at kunnskapsforvaltning vil være det viktigste utviklings- og investeringsområdet for næringslivet de nærmeste årene. Slaget vil stå mellom dem som evner å ta vare på og utnytte sin samlede kunnskapskapital - og de som ikke gjør det, ifølge Gartner Group.

Elektroniske markedsplasser for intellektuell eiendom.

 Noen utvalgte eksempler på idé, prosjekt- og patentmarkedsplasser på internett:

1. www.newideatrade.com Nettets største markedsplass for intellektuell eiendom. I utgangspunktet en lukket medlemstjeneste, men medlemsskapet er gratis

2. www.ipex.org Handelsplass opprettet av PriceWaterhouseCoopers. Nettstedet er nå avviklet, men det ligger fortsatt noe dokumentasjon tilgjengelig

3. www.hellobrain.com/exchange.asp Markedsplass med fokus på teknologi, software og patenter.

4. www.yet2.com Markedsplass eid av et konsortium av større internasjonale IT-aktører. Hovedfokus på kjøp og salg av løsninger og patenter

5. www.smarterwork.com Prosjektmarkedsplass som også finnes i norsk utgave. En lukket medlemstjeneste som formidler ideer og prosjekter innenfor en rekke områder, fra rådgivingstjenester til dokumentproduksjon og oversettertjenester.

6. www.writerfind.com Formidling av journalist-og skribentressurser innen en rekke genre.

7. www.consultshop.no Norsk markedsplass som formidler konsulenttjenester innen management og IT/internett

 

Glenn Melby, www.defacto-kommunikasjon.no

Referanser

Castell, Manuel: ”The Information Age:Economy, Society and Culture” Oxford:Blackwell 1996, 1997, 1998

Bakke, Per A.: "Fra varesamfunn til informasjonssamfunn" Solum forlag 1999

Godin, Seth: ”Unleashing the Ideavirus” www.ideavirus.com

Moon, M. og Millison, D.: ”Firebrands, Merkevarebyging og kundelojalitet på internett” IDG Books 2001

Nordström/Ridderstråle: ”Funky Business” Tano Aschehoug 2000

 

Fagtidsskriftet Kommunikasjon kan du få ved medlemsskap i Kommunikasjonsforeningen. www.Kommunikasjonsforeningen.no

2002-04-03 Torny Annina Berg