Indre eller ytre styrt? Er du deg bevisst det selv?
Tore Lende anmelder og gir innblikk i en gjennomgripende bok som jeg selv falt for i 2000, dengang anbefalt av en etikkprofessor som underviste i masterprogrammet (KM). Ta en titt her og start en liten selvransakelse; er jeg tatt av (den ytre) vinden? Har vi mest ytre eller indre motivasjon? (Er vi "Smart Rats" eller utbrente bevisstløse) som jeg sa i Arizona, se hovedsiden senere... AKTØR ELLER BRIKKE
Roald Nygård Ad Notam Gyldendal 1993
Professor Roald Nygaard ga ut en bemerkelsesverdig bok for noen år siden. Den fortjener omtale, og burde etter min mening være pensum i alt som har med pedagogikk og gjøre - også psykologi, filosofi, sosiologi, psykiatri, sykepleie og ledelse.
Boken handler om menneskers selvforståelse.
Ikke bare pensum, men en "oppbyggelsesbok" for den som er engasjert i gjøre denne verden til et bedre og mer rettferdig tilholdssted - en oppmuntring til å skape verden.
Det store spørsmålet er om en opplever seg som aktører eller brikker?
Mennesker ser på seg selv i større og mindre grad som offer for omstendighetene og krefter de ikke har kontroll over. Boken er et oppgjør med determinisk og fatalistisk tenkning og et forsvar for troen på å være skapende og igangsettende i denne verden - som skapende opphav til nye årsakskjeder. Boken rokker ved forestillingen om at vi er et produkt av arv og miljø. Det er en av de destruktive løgner som plager oss.
Nygård tar et oppgjør med forskjellige filosofier som tar ansvaret bort fra mennesket, og kan gjøre oss til passive tilskuere til verdens gang og vår egen utvikling. I denne sammenhengen kommer han inn på lydighet og onsdkapens banalitet - Stanley Milgram og Adolf Eichman.
Vår selvforståelse kan være avgjørende for vår helse, hvordan vi mestrer sykdom og motgang av alle slag.
Maskinmennesket, computermennesket, som Descartes introduserte og som så ble videreforedlet i psykologi av behavioristen Watson og ikke minst neobehavioristen B F. Skinner,- har bidratt til at destruktive krefter blir legitimert og unnskyldt. Mennesket blir et uansvarlig hjelpeløst tannhjul i livets store urverk. Darwinismen og ikke minst sosialdarwinismen med Konrad Lorenz forsterker vårt hjelpesløshet i naturens store ukontrollerbare hjul.
Vi kan kalle det et mekanistisk eller atomistisk menneskesyn.
Også i Freuds psykologi blir menneske gjort til offer for ondskapens krefter i vår underbevisste. Nygård forfekter mer et syn i Adlers ånd om at utfordringene er å bruke omstendighetene til å nå nye mål. That's the question.
Mennesket er ytrestyrte (extrinic motivated) nikkedukker i belønningens og straffens fryktelige favntak.
Han sier: "Determinismen skaffer oss unnskyldninger for alt som går galt". s.224. Vi kan med andre ord skylde på en slags feilprogrammering. Han sier også: "Determinismen blir stående som en metafysisk tese, et grunnleggende prinsipp som selv ikke kan bevises." (s.228).
Han kommer i denne sammenheng inn på psykiatriens nærmere 400 diagnoser på psykiske lidelser - som blir skremmende selvoppfyllende og skjebnebestemmende profitier. Og viser til forskning på dette feltet. (s.231)
Til slutt kommer han inn på en alternativ måte å oppleve verden og kaller det et konstrutivistisk alternativ. Blant annet viser han stor oppmerksomhet til psykiateren George A Kelly
I den sammenheng kan en ikke unngå å reflektere over begrepene indrestyrt eller ytrestyrt. Mennesket kan bli indrestyrt og skapende og begynner på en spennende oppdagelsesferd - en kreativ opplevelse - i se at vi kan selv bli årsak til ny utvikling både for oss selv og andre.
Roald Nygård referer ikke til William Glasser og Choice Theory i sin bok. Men Glassers enkle praktiskte psykiatri og filosifi er en enkel veiviser i å bli det indrestyrte, skapende og selvbestemmende mennesket som Nygårds maler i sin bok.
Tore Lende www.Lende.no
2004-01-18 Torny Annina Berg
![]() |


