Intellektuell kapital - uten verdi ?

Fenomenet intellektuell kapital, som den nye økonomiske styringsmodell, har store vansker med å få fotfeste. Selskapenes markedsverdi svinger opp og ned og få eller ingen av oss håndterer negativ intellektuell kapital. Kanskje det hadde gjort nedturen lettere å snu? Arne Sandervang som har skrevet boken Intellektuell Kapital i Norden, har her en fin oppsummering og kritikk av 'state of the art'.

INTELLEKTUEL KAPITAL  - EN ILLUSJON ?

Intellektuell kapital (IK) og Knowledge Management (KM) er begreper og konsepter som er laget for å beskrive alle ikke-materielle og ikke-finansielle ressurser i alle typer av virksomheter. I denne artikkelen bruker jeg IK som felles betegnelse på IK og KM. I løpet av en 10-års periode er IK utviklet til et hjelpemiddel

• for å gjøre rede for immaterielle verdier,
• som skal bidra til strategisk styring og utvikling av immaterielle ressurser.

IK har fått mange bedrifter til å sette fokus på verdiskapende ressurser og prosessene som tidligere bare i liten grad, eller ikke i det hele tatt, ble gjort rede for innenfor eller utenfor bedriften. Det gjelder blant annet menneskene som bidrar til verdiskapingen og deres kompetanse (del av Humankapital), forsknings- og utviklingsaktiviteter og patenter (del av Strukturkapital) og relasjoner til kunder og nettverk (del av Relasjonskapital).

Forventningene til IK har vært store. Ledende modellbyggere og praktikere har vært løftet frem som viktige bidragsytere til utviklingen av verktøy for måling, styring og utvikling av de ikke-materielle ressursene, og hundrevis av store og små prosjekter har vært gjennomført for å belyse mulighetene og lansere konsepter og modeller. Isteden for å skape større klarhet i mulighetene for IK som styringssystem og hjelpemiddel, har denne utviklingen på mange måter bidratt til en økende forvirring omkring immaterielle verdier og deres betydning. Går vi noen år tilbake i tid, lå utgangspunktet for å begynne med IK i det faktum at børsnoterte virksomheter ble notert til atskillig høyere verdi enn det den tradisjonelle bokføringen viste.

Hvilke verdier var det aksjemarkedet la inn i selskapene som regnskapene og balansen ikke var i stand til å gjøre rede for? Mannen som ble premiert med tittelen ”Årets hjerne” i 1998, Leif Edvinsson, eksperimenterte tidlig i 1990-årene med IK som et verktøy i Finansieringsselskapet Skandia og er banebrytende på området immaterielle verdier. Koplet sammen med ideer fra USA formet han og Karl-Erik Sveiby modeller, metoder og konsepter (henholdsvis IK og KM) som nettopp skulle beskrive de verdiene som bokføringen med sin fokus på materielle og finansielle verdier ikke var i stand til å beskrive.

Det ble antatt at de nye bidragsyterne til verdiskapingen og den nye verdifastsettelsen først og fremst var knyttet til ny teknologi, mennesker og forståelsen av forskjellen mellom maskiner og mennesker som ressurs for verdiskaping. Etter 2001 ser vi at aksjemarkedet er et usikkert utgangspunkt og en lite pålitelig indikator for å bygge generelle (eller spesielle) modeller og lage hensiktsmessige verktøy for å behandle de ikke-materielle verdiene i en virksomhet. For en god del selskaper står nå aksjene i en verdi som er lavere enn bokført verdi. Hvor ble det av Humankapitalen, Strukturkapitalen og Relasjonskapitalen som disse virksomhetene så stolt gjorde rede for og skulle utvikle som basis for ny vekst og lønnsomhet? Hva skjer? Har IK liten eller ingen verdi?

Er IK feil tilnærming til immaterielle ressurser? Er Intellektuell kapital en illusjon?

INTELLEKTUELL KAPITAL IDAG 

Hvor står IK i Norge og Norden i dag? For det første foreligger det en bok ”Intellektuell kapital i Norden. Skjulte verdier på vektskålen” som er kommet ut på NKS Forlaget og er skrevet av undertegnede. Boken gir blant annet en beskrivelse av bakgrunnen til IK, utviklingen av de mest sentrale konseptene, og presentasjon av situasjonen i Norden når det gjelder verktøy og hjelpemidler for IK. For det andre har Nordic Industrial Fund og Nordika-prosjektet levert en rapport ”Intellektual Capital. Managing and Reporting”. Rapporten er ment å være et hjelpemiddel for dem som ønsker å komme i gang med IK som rapporteringssystem og beskriver blant annet:

• Bakgrunnen for IK og hva slags verktøy det er tale om
• Implementeringsprosessen m/eksempler
• IK-rapporten m/eksempler
• Indikatorer for IK.
  

En del norske virksomheter deltar i prosjektet som har ledet frem til denne rapporten, blant andre Aker Engineering, Lovisenberg Hospital og MRB Bedriftsutvikling AS. Arbeidet i Nordika tar blant annet sikte på å gi anbefalinger som innebærer et felles rammeverk og grunnlag for alle virksomheter i Norden som ønsker å komme i gang med IK gjennom å samle erfaringene hittil. Hva kjennetegner så erfaringene? Jeg vil peke på følgende momenter:

1. IK-systemene er ofte etablert som strategiske rapporterings- og styringssystemer og mangler ofte koplingen til den operative virksomheten. IK-systemet blir for verdiskaperne (menneskene) i bedriften et rapporteringssystem som toppledelsen og staber ”leker” seg med men som har liten betydning for det som skjer i selskapet og den reelle verdiskapingen.
   
   
2. IK-systemene har ufullstendige indikatorer for å kunne synliggjøre verdiene som de forskjellige kapitalformene innebærer. Det må bli utviklet indikatorer og indekser som kan fortelle noe om hvordan immaterielle verdier henger sammen med bedriftens finansielle tilstand og utvikling. Blant andre Skandia har gjort forsøk på dette men antakelig mangler blant annet viktig atferdsvitenskapelig grunnarbeid for at indeksene skal være rimelig pålitelige.
   
   
3. IK-systemene er alt for kompliserte. Det er nødvendig å starte med å synliggjøre de immaterielle indikatorer for verdiskaping som åpenbart har størst betydning for virksomhetens finansielle tilstand og utvikling. Et eksempel: Kunnskaper eller kompetanse som sådan hos de ansatte har ingen verdi i seg uansett nivå, dybde eller bredde. Det har liten hensikt å lage en indikator for Humankapital som riktignok forteller noe om individene i bedriften, men som sier ”null” om verdien eller verdiskapingen for bedriften.
   
   
4. Dette leder til mitt siste moment. IK-systemene er normalt bygd opp av indikatorer på individnivå eller basert på relasjonstall som sier lite eller ingenting om de finansielle indikatorer for virksomheten. Hva forteller for eksempel indikatorer som ”% av ansatte med høyere utdanning”, ”kostnader til forskning og utvikling”, ”kostnader for markedsføring i % av totale kostnader” om den økonomiske verdiskapingen? I beste fall forteller slike indikatorer noe om potensialet for verdiskaping.

 

DEN USIKRE FREMTIDEN

Dersom fremtidens IK-systemer skal få en vesentlig betydning for arbeidet med synliggjøring og utvikling av immaterielle verdier, må det en helt ny vinkling til hos dem som arbeider med slike konsepter i teori og praksis. Det er ikke tilstrekkelig å forbedre de modeller og metoder som foreligger pr. i dag. Jeg er imidlertid redd for at kraften i den eksisterende retningen er så stor at det fortsatt skal mer frustrasjon til hos virksomheter som forsøker å gjøre rede for sine immaterielle ressurser, før teoretikerne reviderer de eksisterende konseptene. Intellektuell kapital og Knowledge Management er ikke uten verdi men modellene og konseptene er ikke gode nok til å gjøre rede for de ikke-materielle verdiene på en tilstrekkelig meningsfull måte.

Arne Sandervang ECONman Persinalkøkonomisk Senter www.econman.com

Ønsker du å diskutere Intellektuell kapital og Knowledge Management kan du gjerne ta kontakt med arne.sandervang@econman.com

2002-03-21 Torny Anina