Kontroll er drepende...

Psykiateren Glasser hevder i "Choice Theory" at vanskelige relasjoner er hovedårsaken til nesten alle psykiske lidelser. Det som han kaller "External Control Psychology" er kimen til mellommenneskelige vanskeligheter. Hvis han har rett, så vil økning av kontroll og kritikk i alle varianter i hjem, skole, arbeidsliv og samfunn føre til at våre psykiatriske sykehus vil fylles - depresjoner og andre psykiske lidelser vil øke og øke.





KONTROLL - ROTEN TIL ALT VONDT

De siste dagers skriverier om kvalitetssikring og kontroll i skolen er skremmende lesning og fremtidsperspektivene er grimme hvis dette skal fortsette. Kontroll er roten til alt vondt. Det ødelegger produktivitet, kvalitet og relasjoner.

Den faglige og vitenskapelige begrunnelse finner vi blant annet hos psykologen Edward L. Deci, næringslivsguruen W. Edwards Deming, psykiateren William Glasser og pedagogen Alfie Kohn.

Kontroll (i betydning formynderisk overvåkning, klassifisering, gradering og styring) skaper frykt. Deming, som bl.a. er regnet for mannen bak Toyota's suksess, har som et grunnleggende prinsipp at frykt hemmer produktivitet og kvalitet.

Psykiateren Glasser hevder i "Choice Theory" at vanskelige relasjoner er hovedårsaken til nesten alle psykiske lidelser.

Det som han kaller "External Control Psychology" er kimen til mellommenneskelige vanskeligheter.

Det at vi vil kontrollere, "bosse", kritisere, tvinge, styre, manipulere, gradere, klassifisere (karakterer), evaluere (personalsamtaler?)og bestemme over hverandre fører til at vi mister følelsen av autonomi eller selvbestemmelse. Vi blir brikker og ikke aktører. Det er i menneskets natur å være frie.

Og bare i opplevelsen av å være selvrealiserende, aktører, blir vi skapende og produktive. Toyota og tusener av andre vellykkede foretak kastet kontrollørene ut. I stedet utviklet de skaperglede og indre kvalitetsmotivasjon.

Deming hevdet at "Pride of workmanship" måtte være den grunnleggende drivkraft i alt arbeid.

Deci's (og andres) forskning på motivasjon de siste 30 år peker sterkt i denne retning. Men dette har mange filosofer, religiøse ledere og kloke mennesker visst i tusener av år. Vi hører av og til sagt at "den mannen trenger en kone som holder han i ørene". Ingen trenger noen til å holde noen i ørene!

Hvis vi ikke klarer å "holde oss i ørene selv", vil heller ingen andre klare det.

Det som trenges er å møte hverandre med tillit og respekt, som frigjør den indre motivasjon, slik at vi kan holde oss selv i ørene. "Øreholding" produserer psykiske vrak. Det er ikke sikkert det er så usunt å være mot andre slik vi vil de skal være mot oss?

Hvis Glasser har rett, så vil økning av kontroll og kritikk i alle varianter i hjem, skole, arbeidsliv og samfunn føre til at våre psykiatriske sykehus vil fylles - depresjoner og andre psykiske lidelser vil øke og øke. Psykiatere og psykologer kan ikke helbrede dette uten å gå til årsaken - det blir bare temme en brann for en tid som raskt blusser opp igjen. Årsakene er strukturelle i familie og samfunn.

Nylig leste vi i Aftenbladet at av de som følte seg som tapere, hadde 30% tenkt på selvmord. Tillit, frihet, selvstendighetsstyrkende (autonomi) holdninger, vennskap og respekt vil løfte elever og lærere mot nye høyder. Det vil også være den beste medisin mot økende press på helsevesenet - minste kriminalitet - øke vår konkurranseevne - frigjøre arbeids- og skaperglede og massevis av kreativitet.

Det teknokratiske og kontrollerende samfunn er muligens noe av det nærmeste helvete vi kan komme på jorden - Skinners "Walden Two" eller Orwells "Animal Farm". Calvins "gudsstat" kan trolig også være et eksempel? Endel teoretiske byråkrater ser ut til å like den slags styring?

I alle fall så lenge de selv ikke sitter i sitt eget garn eller brenner i eget fett.

Tore Lende 23.4.2000 En artikkel fra Stavanger Aftenblad

2004-01-18 Torny Annina Berg