Kunnskapsting: David Snowden, Kristin Clemet og Mona Skaret tok kaka!
Andre runde med Kunnskapstinget på Sjømannsskolen.Clemet sentral i debatten om Kompetanse i Norge. Snowden fikk oss til å følge med på skolebenken, bokstavelig talt. Kombiner uorden/orden (kompleksitet):
Tips en venn
Skriv utKunnskapstinget er landets viktigste møteplass for personer med interesse for knowledge management?
Torsdag 2. september 2004 Handelshøyskolen BI - Senter for Lederutdanning, Ekeberg
Konferansen ble arrangert av Dataforeningens faggrupper Knowledge Management og Ledelse og Strategi i samarbeid med Abelia, Arbeids- og Administrasjonsdepartementet, Tekna og BI - senter for lederutdanning. Av de diskusjoner og presentasjoner jeg fulgte er Snowden og Clemet favoritter.
Clemet snakket om Kompetanse som drivkraft for innovasjon og velferd. I den sammenheng har vi ikke manuset, men det er mye å hente på www.kompetanseberetningen.no . Hun stiller spørsmål til om skolene henger med i kunnskapssamfunnet, hvordan avstand forskning og næringsliv skal minskes, både språklig og mht samhandling. En forsker i nanoteknologi som fikk en pris i utlandet fant det 'greit nok' at skolen var litt 'sakte' i Norge, da han selv var stimulert til initiativ og nysgjerrighet som skulle dekkes på egen hånd.
Nuvel, - kunnskap er uansett mindre anerkjent i Norge, sålenge vi doper oss ned av oljen (ble ei sagt ). Skolen vil måtte understøtte at vi lærer å bruke gode læringsteknikker, følge nysgjerrighet, kjenne oss selv, våre egne talenter og motivasjonsdrivere. Realkompetanse skal telle mer enn formell utdanning.
Kompetanseberetningen er lagt frem for 2003 og er ute til debatt for 2004. Fokus er at vi er i et kunnskapssamfunn, akk hvordan forvalte og hvordan forbedre? Høy formell utdannelse har dominert i kunnskapsintensive bedrifter, mens i dag kan det foregå hurtigere og mer behovsrelatert læring i det daglige. Enten skjer det god læring og utvikling, eller så så driver bedriftene, inkludert AS Norge "The same procedure as yesterday".
De viktigste læringsformene er også ut fra en stor undersøkelse nettopp i den daglige praksis. Den største utfordring i undersøkelsen er at vi har en SVAK motivasjon for livslang læring.
Vi mangler en indre drivkraft og et ytre påtrykk for læring. Her har vi kjernen!
Trykket er lavt spesielt i undervisnings- og omsorgssektoren. Tiltross for rimelig lav formell utdanning og samme behov for innovasjon og læring. Og; de er absolutt kunnskapsintensive (men ikke lærende ?) organisasjoner. Det er faktisk 44% totalt som ikke fornyer seg (innoverer) fordi det ikke trengs, slik de ser det selv. Igjen, hva kan vi gjøre med dette manglende læringstrykket?
I diskusjonen om kunnskapsnasjonen AS Norge ble det påpekt (Reve) broer mellom forskning og næringsliv, utdanning ikke bare i klasserom men ute i bedrifter, bedre kobling av universiteter til næringslivet...Endre lover og incentiver for å kommersialisere forskningsresultater. Innovasjonsselskaper i randssonen må lettere kunne etablere seg. Styrke ledelsen i universiteter og høyskoler. Økte fordeler for forskere for å jobbe med næringslivet.
Læring og motivasjon sentralt, hvordan øke organisasjonenes praktiske læring? Reve mener Kompetansereformen er overvurdert, Clemet minner oss om at den har dog bidratt til at studenter slipper til basert på realkompetanse, det har reddet arbeidskraften i helsesektoren og det er en mye bedre reform enn mange andre land har fått til. Videre skal det forløses kunnskapøkende aktiviteter. Innenfor forskning har vi mest å lære av andre land, samt at vi investerer for lite, lite privat donasjon, få spissområder, lite å vise frem. Modellen på Svalbard er interessant for oss å studere. Knut B Haanes undrer hvorfor vi ikke får mer ut av det vi putter inn;
En langsiktig strategi bygget på det vi gjør idag er naivt. Det vil lettere kunne utvikle seg noe helt nytt i skjæringspunktet mellom flere områder, dersom vi har mer eksternt og globalt nettverk. En forskningbro til og fra utlandet trengs, - og spesielt USA er langt vekk. Formuen vi har må brukes (Reve).
Videre kom Clemet inn på holdninger og læringsmiljø igjen. Hvordan lære av andre hvordan de har skapt større utvikling. Mere utenlandsopphold utveksling, bistandspolitikk opp, alle barn grunnutdanning, større skoler, det er jo en eksplosjon i etterspørsel etter videreutdanning i andre land. Vi kan øke tilbud og antall plasser hos oss...
Mona Skaret fra Utdannings- og Forskningsdepartementet fulgte opp Clemet, og hun var meget direkte, spørrende, selvironisk og engasjerende. Mona Skaret Powerpoint presentasjon HER .
Hun understreket at selv om kunnskap er en ressurs som bare øker ved bruk, så er oppmerksomhet en knapp ressurs. Vanskelig å selge inn nye ting. Vi må lage "positive kulturkollisjoner".Vi trenger flere som tør å pushe og rokkere på de etablerte sannheter.
Utdrag; Hvordan skape vektløse verdier (intellektuell kapital)? En hypotese sier det ikke er hvor mye kunnskap vi HAR som er avgjørende, - men vår evne til å utvikle og ta i bruk de menneskelige ressurser. Fra kunnskapsressurser som substantiv til kompetanse som verb. Evnen til å gjennomføre ny praksis i daglige oppgaver. Vi måler og teller beholdningen, tid og kostnader på kompetanse, men ikke om det er nyttig/kan brukes/evnen til å gjennomføre. Formålet med prosjektet (Kompetanseberetningen) var å utvikle bedre underlag for utforming av politiske initiativer på områder hvor kompetanse og læring er nøkkelfaktorer. Styrke samfunnsdebatt om utvikling og bruk av kompetanse og etablere ny tenkemåte, nye begreper og nye målinger av kompetanse som driver for innovasjon, velferd og verdiskaping.
Stikkord; Læring gjennm daglig arbeid er (overlegent) viktigste arena, det lunkne læringstrykket er også blandt studenter, 25% sier de ikke behøver å lære mer i jobben, 71% av bedriftene mener at de ikke er innovative og 44% av dem mener at de ikke trenger å innovere fordi de ikke trenger det.(My God, sjekk ppt). Veien videre er bl.a. å finne ut hva de gjør som omsetter ny kunnskap til nye produkter, smartere arbeidsformer og bedre offentlige tjenester. Hvorfor klarer vi ikke å dokumentere kost/nytte av å investere i læring og verktøy for kunnskapsforvaltning? Innspill? Kompetanseberetningen@ufd.dep.no
Lærevilkårsmonitoren (12.000 er purt) viser også at høyere utdanning øker muligheter for å lære i det daglige arbeid og det stiller høyere krav til læring i jobben...
Videre har vi faktisk Snowden live, men uttrekk fra det han sier vil legges på noe senere. Take a look;
Snowden's ppt HER
Snowden på VIDEO (print ppt på papir først !!)
Snowden innleder - 10 min, lyd blir bedre
Snowden fortsetter 10 min, mye latter
Snowden - to the point - det tar og 10 min
Han avsluttet med at vi skal huske at en organisasjon ikke skal behandles som en maskin..........
Kjent artikkel av Snowden (pdf) Complex acts of Knowing
Torgeir Reve Verdien av Kunnskap som konkurransefortrinn (ppt)
Roar Fjellheim KM og e-læring - veier til synergi
------------------------------------------------------------------------------------------------
Vil du vite hva resten snakket om? Sjekk Programmet her:
Vil du se en av de andres presentasjon? Sjekk Dokumentasjonen her
2004-08-19 Torny Annina Berg
 |
