La din vilje skje..

Ikke la andre fortelle deg hvem du er. Det er ditt liv og det er du som bestemmer hvordan det skal bli. Ole Alvik intervjuer psykolog og forfatter Paul Moxnes i Frognerparken. Dette henger tett sammen med "flow":





LA DIN VILJE SKJE - Ikke la andre fortelle deg hvem du er.

Av Ole Alvik journalist i Personal og ledelse, kilde Personal og ledelse nr. xx 2004.

Jeg har bedt ham møte meg i Frognerparken. Vigelands skulpturer er takknemlige kulisser for en artikkel som skal handle om Livet. Det er tidlig morgen i desember. Lyst nok til å fotografere, og kaldt nok til at turistene holder seg borte. Derfor ser jeg ham på lang avstand. Paul Moxnes har stoppet ved Sinnataggen. - Er det favoritten din? - Ja, han uttrykker noe jeg synes er veldig vesentlig. Eller hva mener du? Moxnes ser spørrende på meg. - Sinnataggen er svaret på utfordringen du ga meg, fortsetter han.

Et par dager i forveien har jeg bedt ham tenke gjennom følgende spørsmål: Hvis du får gi ett råd til et barn, og vet at dette rådet skal barnet følge i livet, hvilket råd ville du ha gitt? - Min kone syntes at det var et veldig godt spørsmål. Ja, jeg også. Men veldig vanskelig. Vi diskuterte det lenge i går kveld. Det er så mange ting jeg kunne ha svart, men til slutt fant jeg dette. Han rekker meg fire gulnede, tettskrevne sider.

Øverst på side én står det "Kjære nyfødte barn. Skje din vilje" - Det er en tale jeg holdt til et dåpsbarn.

Det handler om å ta vare på viljen. Jeg tror det må være mitt råd. Ikke la noen ta viljen fra deg!

Lytt til magefølelsen

Den unge Paul Moxnes trodde aldri at han skulle ende opp som akademiker, og ifølge ham selv var det ingen andre som trodde det heller. Han satt aldri på første rekke i klasserommet, bortsett fra i sine verste mareritt. Skolepsykologen mente at han burde bli elektriker, og skoleledelsen syntes ikke at moren burde oppmuntre guttungen til videre skolegang. Så feil kan man ta!

- I løpet av livet er det mange som forsøker å ta viljen fra oss og erstatte den med sin egen. Foreldrene, søsken, lærere, sjefer, alle vil de kreve sin vilje.

Derfor er det altfor mange som lever et liv ut fra andre folks behov.

Til slutt vet de ikke lenger hva de selv vil med livene sine. Men jeg tror at vi alle har en spire inne i oss som venter på å bli virkeliggjort. For å finne den må vi lytte til våre egne følelser. Vi må ta det som magefølelsen og hjertet forteller oss på alvor. De valg jeg har tatt på bakgrunn av følelser kjennes riktigere enn de jeg har resonnert meg frem til, enten det har handlet om bosted, partner eller yrke.

I det lange løp har det også vist seg at disse valgene har vært de riktigste.

Sikt på eget mål

Vi har forflyttet oss innendørs til et lite bord i Vigeland kafé. Moxnes har akkurat fortalt meg at han vurderer å si opp jobben som professor ved BI. Han vil benytte seg av muligheten til førtidspensjon, men ikke for å bli pensjonist. Nå vil han bruke tiden til å skrive flere bøker og holde egne kurs. Han har allerede skrevet flere fagbøker om ledelse og organisasjonspsykologi, og holder på med en ny serie på fire bøker. Den første kommer til våren, og har arbeidstittel "Hvem er jeg? Rolle og personlighet i liv og arbeid". I den, som i de andre bøkene, utleverer han seg selv ærlig og upretensiøst.

Ifølge boken var det ikke bare i klasserommet han satt på bakerste benk. Fotball var heller ikke hans greie. Paul Moxnes ville heller skrive. - Jeg husker hvor stolt jeg var første gang jeg fikk noe på trykk i et ungdomsblad. Ingen så det riktignok, fordi jeg hadde gjemt meg bak et pseudonym. - Hva kalte du deg? - Unni Breivik, humrer han. - Jeg fikk femti kroner i honorar. Min mor ble med på postkontoret for å hente pengene fordi jeg var for ung til å hente dem selv. "Ja, her har dere altså Unni Breivik", sa hun, og pekte på meg.

Nå kan han le av historien. Som barn var det ikke alltid like enkelt å føle seg annerledes. - Men det lærte meg at de andre guttas mål ikke var mitt. Som voksen har jeg tenkt ofte på dette. Det er ingen vits i å prøve å sikte mot andres mål. Hver og en av oss må finne sitt eget. Da jeg fant mitt mål fikk jeg også ballen i nettet.

Kjenn deg selv

Du har brukt store deler av ditt yrkesaktive liv til å lære ledere å bli bedre ledere. Har du funnet nøkkelen til godt lederskap? - Et nøkkelbegrep er at en leder må kjenne seg selv. Det er først når man er ferdig med å prøve ut alle mulige "lederstiler" som ikke er ens egne at man blir en dyktig leder. Man må være seg selv og ikke en kopi av andre.

Tror du at noen har mer naturlig anlegg for ledelse enn andre? - Nei, ikke ut over det rent trivielle som en viss intelligens, arbeidslyst og dominans. En lederjobb kan etter min mening gjøres av alle personlighetstyper, hvis de ikke er for ekstreme. Noen har riktig nok egenskaper som gjør at vi tenker på dem som naturlige ledere. Men disse blir ikke alltid de beste lederne, kanskje ikke engang gode ledere under normale forhold, selv om historien viser at vi noen ganger trenger dem i krisesituasjoner.

Personlighet kan endres

Å bli kjent med seg selv betyr å være ærlig overfor våre egne svakheter og styrker. Men poenget med denne selverkjennelsen er ikke å akseptere at "slik er jeg". Målet med selverkjennelse er selvutvikling. Moxnes er overbevist om at personlighet kan endres. - En teori om at personligheten er noe konstant og uforanderlig gjennom hele livet passer meg dårlig.

Å danne sin personlighet er etter hvert å få orden på hva jeg vil, hva jeg mener, hva jeg gjør.

Det tar tid, og det innebærer også å gjøre ting som man frykter. Noen blir ikke klar over sin personlighet før langt opp mot livets middagshøyde, og for andre blir letingen en livslang prosess, ja selve hovedinnholdet i livet, sier han.

Øynene som ser

Vi snakker ofte om folks personlighet som om den er noe fast. At en person er snill, tålmodig, egoistisk, sta etc. Disse karaktertrekkene er altså ikke så grunnleggende som vi tror? - Nei, men vi har et dypt forankret behov for å se andre mennesker som gjenkjennbare, forutsigbare og stabile. Derfor ser vi dem som mer konsistente enn de er. Men endring er alltid mulig. Ingen trenger å forbli slik de er. Man kan velge å endre seg eller velge å si nei til muligheten og dermed forbli den samme.

Bli ditt fremtidsbilde

Hva gjør man for å endre personlighet? - Personlighetsendring er ikke først og fremst å endre atferd, men å endre øynene som ser. Det er selvbildet som skal endres. Man skal lære å se seg selv annerledes enn før, og forstå at man ikke er fastlåst i den rollen man har. Det er ikke sant at man er så svak, dum og evneløs som man kanskje føler seg. Det er det ene. Det andre er å lage et bilde av hvem man skal bli. Når man endrer seg er det for å realisere fantasien om "fremtidsselvet", altså den man ønsker å bli. Uten et fremtidsselv blir det ingen endring.

Men personlighetsendring er ingen dans på roser. Det krever evne til selvovervinnelse, og stor toleranse for smerte og angst. På den annen side kommer man i mål som et stoltere og noe annerledes menneske enn før.

Søk helhet - ikke lykke

Personlig utvikling er ifølge Paul Moxnes å ta makten tilbake til seg selv. For at dette skal skje kreves to ting: Først å bli seg bevisst at man kan velge, og deretter å velge. - Målet med personlig utvikling er å bli et helhetlig og trygt menneske. Det mennesket som ikke finner helhet i seg selv, vil forsøke å komplettere seg selv gjennom et avhengighetsforhold til en annen.

Det kan være en sterk ektefelle, et annet familiemedlem eller en sterk leder. Da blir valgene tatt, men altså ved andres hjelp. Men hvis ikke valgene er ens egne så er heller ikke livet ens eget.

Barnet lever i oss

Ditt råd til barnet var "Ikke la noen ta viljen fra deg". I hvor stor grad påvirker barndommen oss som voksne mennesker? - Kvaliteten på det forholdet du som lite barn hadde til andre, til dine foreldre, vil likne på kvaliteten du senere utvikler til kjærester, arbeidskamerater og sjefer. Hadde du et godt forhold til mor og far, da forventer du også at sjefen din skal være forståelsesfull, omsorgsfull og alltid tilgjengelig, slik dine foreldre var.

Ditt tidlige forhold blir en mal for dine senere forhold. Barndom er altså ikke noe som bare har vært, det er noe som er. Men det er forskning som peker i retning av at den som er mest vellykket som voksen har hatt en noenlunde ulykkelig barndom. Noen store ledere forteller at de konstant ble plaget av en psykotisk far og noen har hatt en vanskelig oppvekst på barnehjem. Dette er sterk ledertrening allerede fra 2 - 3 års alderen av, der man tidlig lærer å utvikle overlevelsesstrategier eller bukke under. Den samme barndom som ødelegger deg, bygger deg.

Vit hva du vil

Når du ser tilbake, har karrieren vært tilfeldig eller planlagt? - Mye er tilfeldig. Men det at jeg ble forsker var noe som bare trengte seg fram. Jeg er et skrivende menneske. Skrivingen er viktig for at jeg skal føle meg lykkelig, samtidig som jeg trenger utfordringen som ligger i å undervise. I alle mennesker tror jeg at det ligger en spire som venter på å bli virkeliggjort. At vi alle innerst inne vet hva vi ønsker å bruke livene våre til. Det er det jeg mener med å sikte på egne mål. Hvis du vet hvem du er så vet du hva du vil. Identitet og vilje henger sammen.

Hvis du ikke har noen kjerne så vet du ikke hva du vil, og da kan du heller ikke ta egne valg, sier han tenksomt før han legger til: - Egentlig har jeg alltid drømt om å bli romanforfatter.

Les gjerne artikkel om "god angst" basert på Moxnes. Mot kreves for å engasjeres helt i "flow". (Red anm.): http://www.dagbladet.no/pds/2000/07/02/209908.html
2004-06-08 Torny Annina Berg