Livsveiledning – om ditt indre
Alle har vi en sjel – et nyskapende element i vårt sinn som er upåvirket av kultur og oppdragelse. Sjelen er livets bevegelse. Den vil nytenkning, utvikling og forandring. Den gir håp og visjon for fremtiden. Den er vår egenart, - vår individualitet. Lytter vi innover i oss selv, er det sjelens impulser som signaliserer de spontane tankene og følelsene – det vi kaller vår intuisjonLIVSVEILEDNING – Å KLE DEG NAKEN FOR DITT INDRE
Skrevet av Lisbeth Lind fra Aruna, norsk institutt for livsveiledning, www.aruna.no
Når vi lærer å ta mer hensyn til omgivelsenes forventninger enn til impulsene fra vårt eget sjelsliv, oppstår det et tomrom inni oss. Gradvis fryses vi ut av våre liv, selv om vi i fysiologisk forstand lever.
Sjelen er menneskets iboende intelligens. En kilde som gir impulser på hvordan vi kan leve våre individuelle liv på en kreativ måte.
-
Hun er bæreren av den kollektive visdommen – åndskraften som gir oss følelsen av menneskeverd fordi vi lever i pakt med livets indre lovmessigheter.
-
Hun er følelsene våre, som gjennom fornemmelser i kroppen signaliserer om vi er på riktig eller feil vei. De gode følelsene er et JA til valgene vi foretar. De vonde følelsene er et tegn på at vi undertrykker den indre stemmen.
Som barn er vi er avhengige av aksept og kjærlighet for å lære, mestre og utvikle oss.
Å bli avvist på den vi er, oppleves med stor smerte og vil senere i livet
skape negative fornemmelser når vi møter tilsvarende situasjoner. Omvendt, vil
vi kjenne gode vibrasjoner i kroppen når vi gjør ting vi i sin tid ble anerkjent
for. Slik bruker jeget følelsene til å utvikle fornemmelsen av hva som riktig og
galt i sine omgivelser. Dermed oppstår en stor forvirring i bevisstheten.
Følelsene er blitt loyale til to motstridende sider av psyken.
Er det sjelen – den jeg er, eller
fortiden min – den som tolker omgivelsene, som gir meg følelsen av det jeg
gjør?
Når intuisjonen signaliserer nye ideer, lyst og inspirasjon, kommer vi lett i konflikt med våre daglige holdninger. Og vi vil raskt vurdere hvilken reaksjon omgivelsene vil komme med. Tanken på avvisning kan gi en svært ubehagelig fornemmelse i kroppen. Den minner om noe vi opplevde en gang langt tilbake i tiden.
Redselen for å bli møtt med den samme nedlatenheten, manglende forståelsen eller kritikken som vi opplevde i vår barnlige nakenhet, er nok til å fortrenge de indre impulsene. Parallelt med sjelen kjemper gruppeinstinktet - den tillærte siden av vår personlighet, som for enhver pris vil unngå å bli utstøtt fra omgivelsene.
Den forvirring og smerte som mange bærer i sin psyke, oppstår i den indre kampen for å utfolde vår individualitet og samtidig få beholde plassen i det sosiale fellesskapet. Denne kampen kan forløses, men bare hvis vårt følelsesliv blir adskilt fra fortidens bånd – fra forestillingene om hva som er riktig og galt.
Vi underordner oss idealer og moral, de andres verdier, holdninger og handlingsmønstre av en grunn: Elsk meg!
Vi sitter igjen med den snikende ensomheten, den lave selvfølelsen og usikkerheten på omgivelsene.
Det skjer når den indre stemmen ikke lenger er med på valgene og avgjørelsene vi foretar. For å føle oss tilfreds i livet, er det avgjørende å kjenne våre indre verdier og ha friheten til å leve dem ut i det daglige liv. Indre verdier er ikke det samme som idealer og moral, men det vi opplever som livskvalitet for oss selv og våre omgivelser, - det vi kjenner viktigheten av helt inn til hjerteroten. De indre verdiene er grunnlaget for vår individualitet og forutsetningen for et meningsfylt og lykkelig liv.
Daniel Goleman, professor i psykologi (New York) og forfatter av boken ”Emosjonell Intelligens – å tenke med hjertet”, hevder at man innenfor forskningen av den menneskelige adferd hadde liten eller ingen reell innsikt om følelseslivets mekanikk inntil 90-årene. Den nye innsikten kalles for Emosjonell Intelligens – EQ.
Her tar man for seg våre sosiale relasjoner som et uttrykk for kampen mellom våre indre verdier og de kulturelle forventningene. Den spennende debatten som i senere tid har oppstått rundt det flerkulturelle samfunnet, viser hvordan kulturen og spesielt religionen har en voldsom innvirkning på vårt sinn og valgene vi foretar oss.
En kultur er for meg et kodesystem for erkjennelse og adferd, som vi alle gjenkjenner og de fleste godtar. Det betyr at vi som barn lærer å ta i bruk ritualer, symboler og adferdsmønstre som gir oss en tilnærmet lik oppfatning av virkeligheten. Det å være enige, gir trygghet. Derfor gå vi langt for å beskytte vår felles kulturarv, selv når den hemmer vår naturlige livsutfoldelse. De kulturelle kodene får vi inn med morsmelken. De er nødvendige for å gjøre oss til sosiale individer, og blir gitt oss i gave i form av religiøse forestillinger, gjennom kunst, media og skikk og bruk i barneoppdragelsen. Det gis samtidig klare regler for hva som vil skje hvis vi bryter kodene.
Avvisning, forakt eller utstøtning fra gruppen fungerer som effektive virkemidler. Alle vet vi hvor smertefullt det er, og hvor redde vi er for at det skal skje. Slik fungerer kulturen som samfunnets selvoppholdelsesdrift. Den skaper en taus majoritet som er lettere å lede, enn om vi alle skulle kreve plass for vårt individuelle sjelsliv.
Kampen for tilværelsen gjennomgår vi alle, uansett hvilken kultur vi lever i. Den er transkulturell.
Det er bare kodene som er forskjellige fra kultur til kultur. Den begynte sannsynligvis med kampen mot naturkreftene, - da vi bare hadde neven og kroppen som våpen, og da orkaner og tørke truet med å utrydde vår eksistens. Senere ser vi at frykten for å overleve er blitt overført til det sosiale liv. Denne kampen vil fortsette inntil vårt samfunn har utviklet tilstrekkelig emosjonell modenhet til å forstå verdien av individets integritet og mangfoldet vi sammen skaper. Tomrommet.
Når vi lærer å ta mer hensyn til omgivelsenes forventninger enn til impulsene fra vårt eget sjelsliv, oppstår det et tomrom inni oss.
Hensynet til det indre livet og hjertets behov settes raskt til side når de materielle verdiene eller den sosiale tryggheten står på spill. Indre behov og livskvalitet som står i veien for trygghet og anerkjennelse, fortrenges lett. Gradvis fryses vi ut av våre liv, selv om vi i fysiologisk forstand lever. I slutten av 60-årene oppfattet næringslivet hvordan man kunne utnytte det psykiske tomrommet for øke forbruket og tilføre industrien svimlende fortjenester. Man gav folk materielle mål å leve etter. Det ville gi mening og midlertidig fjerne det indre ubehaget.
I løpet av et tiår ble vi konstruert inn i markedets nye salgbare kode: Skap din egen LIVSSTIL. Våre holdninger ble tilpasset evnen til å oppnå den materielle standarden vi ønsket oss. Vi lærte å legge mindre vekt på våre nødvendige behov. Derfor kjøper vi ikke lenger et hus, en bil eller en bukse bare fordi vi har bruk for den, men for å uttrykke oss gjennom den.
Den blå sportsbilen blir et symbol for kraften, åpenheten og villskapen. Piercing blir et uttrykk for ønsket om å kontrollere egen kropp. Klærne vi bærer signaliserer meninger, miljøet vi tilhører og hvor vi står på rangstigen i samfunnet.
Menneskets naturlige kreativitet får oss til å skape stadig nye materielle og åndelige symboler å uttrykke oss gjennom.
Den geniale symbiosen mellom menneskets psykiske tomrom og bruk- og kastmentaliteten ble en stor suksess for de frie markedskreftenes videre utbredelse. Det finnes lange tradisjoner i vår kultur for å gjøre indre verdier til ytre symboler.
I kristendommen er Jesus blitt gjort til et ytre symbol - en projeksjon på den kjærligheten og visdommen vi søker.
Vi maler bilder av ham, bygger katedraler og setter Guds og Jesu´ navn på våre stridsvogner. Slik lærer vi å lete etter livskvalitet utenfor oss selv og blir et lett bytte både for markedskreftene og kirkens behov for makt.
-
Hvordan hadde vi levd våre liv hvis kirken hadde gitt oss redskapene til erkjennelse og erfaring av Guds tilstedeværelse i vårt indre?
-
Hvordan hadde virkeligheten vært hvis vi hadde levd i en kultur uten forestilling om synden?
Bak Jesus-skikkelsen ligger det skjult et ideal om det perfekte mennesket. Samtidig blir vi fortalt at vi er syndige av natur. Et slikt menneskebilde må føre til utilstrekkelighet og forvirring. Det er ikke mulig å utvikle et egenverd og være trygg i de sosiale omgivelsene, når vi lærer å skamme oss over våre følelser, skjule seksualiteten og leve i fravær av Guds lys i våre tanker og handlinger.
Helheten i mennesket er en forutsetning for å leve et kreativt og intuitivt liv. Den gikk tapt med troen på synden. Forfølgelsen av våre følelser og instinkter kan ha blitt initiert av Paulus, men ble nok først satt i system av pave Gregor den første.
I år 590, etter en større naturkatastrofe i Roma, tok han til orde mot romernes åndelige forfall. Han skapte et skrekkbilde som ville skje, dersom de ikke kvittet seg med sin
-
vrede,
-
misunnelse,
-
hovmod,
-
fråtseri,
-
dovenskap,
-
begjær og
-
grådighet.
Dermed var de SYV KRISTNE DØDSSYNDENE en realitet. I 1400 år lærte kirken oss å bøye hodet i skam, hver gang vi oppdaget at vi var i besittelse av disse så normale og menneskelige REAKSJONENE på den indre undertrykkelsen.
Randi Noyes har skrevet en kjærlig og god lærebok i livsveiledning: ”Kunsten å lede seg selv”.
I et av kapitlene sier hun klart fra: ”Vår Herre lager ikke feilvarer! ” Det kirken påpeker som menneskets synd, mener jeg definitivt kommer som en konsekvens av vi undertrykker våre naturlige livsimpulser. Og menneskets ondskap? Kan det være annet enn den dype smerten over det indre sviket?
Den holistiske bevegelsen slik den oppstod i 80-årene, ser jeg som en motreaksjon på kirkens manglende respekt for menneskets individuelle sjelsliv og markedskreftenes utnyttelse av det psykiske tomrommet. I begynnelsen var det et famlende forsøk på å hente kunnskaper fra andre kulturer som vår egen psykologi manglet. Det var åpenbart at psykologien, som selv er et produkt av vestlige verdier, ikke maktet å redde oss verken fra skammen eller markedskreftens store sluk. Vi fant innsikter i alle verdensdeler, og det oppstod en fargerik blanding av elementærkunnskaper som må ha fortonet seg svært merkelig og fremmed, sett utenifra. Kritikken måtte komme.
Som Shopenhauer i sin tid uttrykte:
”Ny kunnskap blir først foraktet og latterliggjort, deretter voldsomt motarbeidet, inntil det blir akseptert som en selvfølge”.
Etter 20 år ser vi at en ny psykologisk tenkning og metoder for frigjøring basert på helhet og Emosjonell Intelligens er i ferd med å bli integrert i samfunnet. Emosjonell Intelligens er å møte alt i psyken med oppmerksomhet og aksept. Det innebærer å si JA til den ubestridelige kjensgjerning at ting er eller faktisk har skjedd.
Først da kan vi bearbeide de psykiske kreftene som motarbeider vår livsutfoldelse. Skyver vi de vonde følelsene og opplevelsene vekk, slipper de så visst ikke taket. Tvert i mot. Det vi ikke tar inn over oss, vever seg inn i våre handlinger og vår oppfattelse av livet uten at vi er klar over det.
I Kina bruker man samme skrifttegn for ordene krise og sjanse.
Kommer du inn i en konflikt eller en følelsesmessige krise, avspeiler det din egen indre kamp for tilværelsen. Smerten som vekkes, er et uttrykk for følelser som er bundet inn av din fortid. Kvaliteten som mangler for å løse konflikten, er livskrefter du ennå ikke har lært å identifisere deg med. Velger vi å se det slik, blir enhver krise en korreksjon til livet.
Hvis vi derimot skammer oss over de ”negative” følelsene eller ydmykelsen, vil vi automatisk fortrenge smerten. Dermed mister vi muligheten til å erkjenne at vonde opplevelser er et vitnesbyrd om en ny sjanse – en mulig forandring i livet. Når skammen styrer sinnet, tar vi på oss masker - adferdsmønstre som skjuler de forbudte følelsene. Ingen mennesker vokser opp i en kultur uten masker. Stilltiende lærer vi som barn å tilpasse oss hverandres spill.
Det er mange masker å velge mellom. Pornografien er en maskering av vår ulevde seksualitet. ”Elsklingen” bruker sin elskverdighet til å dekke over sin frykt for aggresjon. Den grådige ”for mye av alt” – masken sørger for at vi har så mye å gjøre, at vi ikke har tid til å kjenne etter hvordan vi har det. ”Klovnen” inntar den tøffe og spøkende rollen for å skjule sin sosiale usikkerhet, for han vet at han er på gyngende grunn – at han lurer seg selv.
Ved hjelp av maskene kjøper vi oss tilhørighet, anerkjennelse og kjærlighet ved å late som om vi føler og mener noe annet enn det som faktisk foregår inni oss. Det er forbundet stor frykt med å bryte en maske og det kan være svært smertefullt. Selv nærmeste venner kan vende oss ryggen hvis vi bryter de kulturelle kodene, og det faller lys på deres livsløgner.
Hamer
Den tyske legen, Ryke Geerd Hamer, har fått kjenne på kroppen hva som skjer når en lege går ut med sine kontroversielle teorier om sykdom. Hamer har anvendt prinsippene for Emosjonell Intelligens i det han kaller for ”Den nye Medisinen”. Her hevder han at sykdom er naturens egen prosess – en lovmessighet som inntreffer når kroppen streber etter balanse. Og det skjer, når vi kjemper med tilpasning til omgivelsene, for frigjøring og egen vekst. Hamer mener å bevise at tilpasning, frigjøring og vekstprosesser ikke foregår i psyken alene, men parallelt i sjelen, hjernen og organene i kroppen. Hvis vi velger å se sykdom i et slikt økologisk og utviklingsmessig perspektiv, blir sykdom et meningsfyllt uttrykk for indre konflikter og traumer – dvs. erfaringer hvor vi har opplevd oss selv som isolert og låst i en livssituasjon.
Derfor mener Hamer, at all bruk av medisin forutsetter psykoterapeutisk behandling.
I dette perspektivet blir sykdom en korreksjon – en hjelp til å forløse konfliktene som har satt seg fast i kropp og sjel, forutsatt at vi får hjelp til å akseptere følelsene som er involvert. (Dr. Hamer er blitt fratatt sin legelisens og fikk fengselsstraff for å behandle pasienter etter sin nye metode.) Hver fjerde nordmann trenger psykisk hjelp. En vanlig reaksjon er å søke legen fordi kroppen sier fra at noe er galt. Mange går hjem med lykkepillen i hånden - for ofte har ikke legen svar. Han lever selv i en symbolverden og kan ikke frigjøre oss fra de kulturelle kodene.
Det må en mer omfattende menneskekunnskap til, - terapiformer hvor legen, presten og psykologen ikke representerer adskilte profesjoner. Psykosyntese, Psykodrama og Gestaltterapi er eksempler på helhetlige terapiformer, hvor kropp, sjel og ånd oppfattes som en integrert helhet.
Det siste tilskuddet på stammen er LivsVeiledning, hvor vi setter lys på konflikten mellom de indre verdiene og presset fra kultur og omgivelser.
Ingen har i dag enerett på tittelen Livsveileder.
Det innebærer at hvem som helst kan bruke den livskunnskap man har for hånden til å veilede andre mennesker. De livsveiledere som arbeider under logoen LivsVeiledning - InnerLifeExperience, har en 3-årig utdannelse bak seg i Psykisk Massasje og Spirituell Livskunnskap.
De er medlemmer av et fagforbund hvor man får veiledning og deltar på årlige oppdateringskurs. Deres styrke er den mangeårige egenerfaringen når det gjelder å kaste av seg ”keiserens nye klær” og ta eierskap i eget liv.
Høsten 2002 etablerte vi Norsk institutt for LivsVeiledning i Oslo, - et kompetansesenter hvor vi tilbyr den 3-årige utdannelsen, i tillegg til individuell veiledning og parkonsultasjoner. Det vil bli opprettet en malerskole, hvor kreativ aktivitet kombineres med selvutvikling.
Her vil det bli gitt spesielle tilbud for barn og ungdom som sliter med å tilpasse seg en voksen verden som ikke stemmer med deres indre liv. Det vil bli arrangert møtekvelder for de over 65 som er åpne for å utfolde seg gjennom dans, pust og meditasjon. Og vi har lærere som gjerne reiser til andre områder av Norge og holder kurs.
I møtet med våre klienter og kursdeltagere bruker vi kroppsmassasje, frigjørende åndedrett, drømmearbeid, meditasjon og livsveiledning for å bevisstgjøre den indre kampen mellom sjelsliv og kultur, stimulere til indre frigjøring og finne evnen til å skape en ny retning i livet.
Vår innstilling er at der livet ikke fungerer, står vi veien for oss selv.
Vi har gjort livet til et skyggeteater, hvor de indre verdiene leves ut i en symbolverden og maskene skjuler den følelsesmessige frustrasjonen. Å innse dette uten skam, er det første og viktigste skrittet i retning av egen forvandlingsprosess.
-
Det er i kontakt med kroppen vi kjenner våre reelle behov og opplever den urett som foregår i verden.
-
Det er med kroppen vi uttrykker vår kjærlighet, seksualitet og livsglede.
-
Tilbakeholdte følelser og tillært adferd viser seg som spenninger i kroppen og mangel på rytme i livet.
Våre dypeste tanker og følelser kan lett forbli ukjente for oss, inntil fysisk berøring finner sted. Huden, som er det første kommunikasjonssystemet et barn forholder seg til, kan gi signaler om savn, frykt eller følelse av invasjon, alt etter hva vi har opplevd i tidlig barndom. Når hud møter hud, vil både gode og smertefulle følelser komme opp til bevisstheten. Derfor kan seksualiteten oppleves som svært vanskelig. Forventningen om at et samleie bare skal inneholde gode følelser, kan lett stenge for den seksuelle energiens naturlige oppstigning.
LivsVeiledning - InnerLifeExperience er et tilbud hvor Psykisk Massasje legges til grunn for utviklingsprosessen. LivsVeilederen tegner intuitivt klientens indre landskap med sine henders rytmiske bevegelser og trykk. Enkle strykninger på huden formidler beskjed til hjernen om at vi kan slappe av, synke inn i kroppen, slippe de tunge maskene og komme i kontakt med vårt rytmiske selv. I fostertiden mottak vi en konstant stimulering fra mors hjerteslag, som ble overført gjennom fostervannet. Det oppstod en rytmisk puls i den lille kroppen, - en opplevelse som gav trygghet og som vi ubevisst søker resten av livet.
Derfor sier vi at rytmen er menneskets urspråk. Vi gjenoppdager den i dansen, eller når noen stryker oss gjentatte ganger over håret. Da slapper vi av, blir roligere, og kan lettere slippe følelsene til. Det er denne rytmen vi tilsikter i massasjen og pustearbeidet.
For hjernen sender ikke ensidig signaler om trygghet og ro, men også om savn, frykt og invasjon. Gradvis oppdager du hvor i kroppen livsenergien er bundet og du ikke tillater å være deg selv. Samtalene som etterfølger massasjen begynner vanligvis med stillhet. Livsveilederen er trenet til å lese menneskets aura, for på den måten å forholde seg intuitivt til klientens egen ”livsoppskrift”. Vi lytter, ser og leser mellom linjene.
Vi observerer kroppsspråket og gir tilbakemelding på en beskrivende måte når du fornekter deg selv. Det kan oppleves provoserende og smertefullt å bli konfrontert med egne livsløgner, men mest av alt er det en befrielse å slippe maskene. Gjennom hele prosessen får du hjelp til å tydeliggjøre dine følelser og finne ordene som kan frembringe dine egne svar på livets muligheter.
Filosofen Aristoteles lærte oss at våre følelser, når de er vel trenet, har en iboende visdom som kan veilede vår tenkning, gi retning til våre verdier og styrke vår evne til å skape livskvalitet. En avslappet kontakt med kroppen gir et harmonisk følelsesliv og den styrken vi trenger for å stå i oss selv. Livsveilederen hjelper deg å skape ditt liv på dine egne premisser. Du lærer å stole på dine indre verdier, å konkretisere din visjon for fremtiden, bli endringsorientert, gå inn i ”mulighetsrommet” og finne motet til å møte alle utfordringene på din vei. Hvis vi kan hjelpe hverandre å gjenfinne de indre verdiene, utvikler vi selve menneskeverdet. Da vil vi naturlig vise respekt for hverandres forskjellighet. Da vil vi skape samfunn hvor vi møtes på tvers av grensene vi har satt opp som forsvar mellom de forskjellige kjønn, raser, kulturer og religioner.
Mitt håp er at det vil fremstå flere skoler som utdanner Helhetsterapeuter og Livsveiledere.
Og at vi kontinuerlig tilegner oss en dypere kunnskap om hvordan vi kan utvikle menneskets naturlige emosjonelle intelligens.
Vi trenger et samfunn som åpner for en mer naturlig innstilling til å søke veiledning før de indre konfliktene tar overhånd.
Det er ingen skam å snu! Hvis prosessen kommer i gang tidlig nok, kan vi ved hjelp av enkle midler som massasje, pust og samtale få livet til å endre retning.
Oslo 2002, Lisbeth Lind
2003-07-28 Torny Annina Berg
![]() |


