Nanoteknologi del III: Råvareindustri, metallurgisk

Forskningsrådet har her vist en framsynthet som er ganske forbilledlig i norsk sammenheng, og stadig økende antall meget gode søknader tyder på at man har satset riktig. I alle fall har man fulgt godt opp fra akademiske miljøer, så nå venter man bare på en økning i industriell medvirkningsgrad. Noen som føler seg kallet der ute?






NANO MATERIALER , BYGGESTENER FOR EN LYSERE NORSK FREMTID?

Det er alltid vanskelig å se revolusjoner når du står midt oppe i dem. Derfor er det også lett å overse hva som hender med måten vi bygger verden rundt oss på. La oss belyse det litt ... For rundt regnet 600 000 år siden plukket en Homo Sapiens for første gang opp en stein og bearbeidet den slik at den ble til et primitivt verktøy.

Steinen ble valgt fordi det kunne manipuleres fram en skarp egg som kunne brukes til en hel rekke nyttige ting: Hogge trær, drepe og flå dyr, med mye mere. Siden den gang og fram til i dag har vi stort sett forholdt oss på lignende måte til de materialer vi har laget ting av: Materialet selv og dets iboende egenskaper har bestemt hva det skulle brukes til.

I disse dager snus alt dette på hodet. I dag tenker vi på denne måten: Hva trenger jeg? Hvilke egenskaper vil jeg at denne tingen skal ha?

Hva sier det om kravene til de materialene jeg skal bygge tingen av? Med andre ord: De krav jeg stiller til bruk gjenspeiler seg i de materialer jeg konstruerer for å bygge tingen. For å få til dette må jeg kontrollere materialenes egenskaper på et molekylært nivå; på nanoskala.

På denne skalaen oppfører ting seg annerledes: Metaller blir hardere. Keramiske stoffer bløtere. Overflater forandrer farge eller blir gjennomsiktige etter mitt forgodtbefinnende. I motsetning til standardmaterialer (som aluminium og trevirke) som er både ukontrollerbare og lite ordnede på denne skalaen, gir nanomaterialer oss muligheten til å styre egenskaper og bruksområder på områder vi før bare har kunnet drømme om.

I det hele tatt er variasjonene innen nanomaterialer meget store.

Hva sies for eksempel om elektronisk aktive bordoverflater, bioaktive innpakningsfilmer, skuddsikre jakker, selvrensende vinduer, bakteriedrepende kjøkkenbenker og selvreparerende billakk? Bare for å nevne noe. Drivkraften bak mye av det som skjer nå, er stort sett tuftet på ønsket om lettere og sterkere materialer. Materialer som f. eks. innen transport, både til lands, til vanns og i luften, gir store energibesparinger og muligheter til konstruksjoner hentet direkte fra Science Fiction .

Andre ønskemål er materialer som kan beskytte komponentene de omslutter fra elektromagnetisk stråling. Eller som kan produsere elektrisitet fra overflater som før var kun til pynt. La oss se litt på områder der dette i dag er realiteter;

Luftfart

Det er store penger å spare på alle ting som kan gjøre luftfartøyene lettere ; enten det dreier seg om fly eller raketter. Kan man også få materialene til å tåle større temperatursvingninger, er dette midt i blinken.

Bilindustrien

Nanomaterialer i bilindustrien er kommet for å bli på en rekke områder. Dekk, drivstoffsystemer og elektronikk-komponenter har lenge vært "nanoområder", og nå i det siste har også selvrensende overflater og Mercedes' nanolakk gjort sitt inntog på arenaen. Gjennom komposittmaterialer kan også biler gjøres sikrere, men da må bransjen ville det ...

Maling og Overflatebehandling

Vi omgir oss med overflater over alt, ofte uten å tenke på hva de kan gjøre for oss. De kan være bakteriedrepende, selvrensende, ekstremt harde og til og med-der det er ønskelig-radarabsorberende.

Et slags spesialtilfelle i denne gruppen, er det for Norge så viktige området skismøring.

Membraner og filtre

Nanomaterialer muliggjør filtre og membraner der porestørrelsen kan kontrolleres med en tidligere utenkelig nøyaktighet. Man snakker om å kunne skille atomer fra hverandre basert på deres størrelse og dermed kunne skille ønskede substanser fra de uønskede. Hva dette har å gjøre for miljøinstallasjoner som vannverk, er ikke vanskelig å tenke seg.

Betydning for Norge?

Alle de utviklingstrekk som de over peker mot en framtid der utvinning av rene, ubehandlede råvarer angripes på alle kanter av spesialdesignede materialer og legeringer. Aluminiumproduksjonen f.eks. påvirkes i stadig større markedsmessig grad av en stor samling av designede komposittmaterialer som både er lettere, sterkere og har et større temperaturmessig virksomhetsområde.

Heldigvis er bevilgende myndigheter mer "på hugget" her en på de områder som de tidligere artiklene har omhandlet (medisin og energi);

- ikke minst gjennom etableringen av forskningsprogrammet NanoMat .

Forskningsrådet har her vist en framsynthet som er ganske forbilledlig i norsk sammenheng, og stadig økende antall meget gode søknader tyder på at man har satset riktig. I alle fall har man fulgt godt opp fra akademiske miljøer, så nå venter man bare på en økning i industriell medvirkningsgrad.

Noen som føler seg kallet der ute?

Terje Berg, april 2004 

Bio

Forfatteren Terje Berg er Senior Partner i EUCAT as (www.eucat.com); et norsk-basert internasjonalt miljø som driver med informasjonsformidling, undervisning og rådgivning innenfor akselererende teknologier. Berg er også Founding Member i Nanobusiness Alliance (www.nanobusiness.org), styremedlem i European NanoBusiness Association (www.nanoeurope.org) og norsk koordinator for det EU-støttede B2B-nettverket EMINENT (http://www.ivamnrw.com/eminent). Når han ikke jobber, leker han med sine to sønner på seks og ni år og løfter stadig tyngre vekter ...Har du spørsmål og kommentarer treffes han på terje@eucat.com eller mobil 920 88 345

2004-04-21 Torny Annina Berg