Norske bedrifter mangler immaterielle brilleglass

Erlend Balsvik kom med et varsko i DN 15.juni om at vi ikke har fått på oss brilleglassene for intellektuell kapital ennå. De fleste er også mer avhengig av slike faktorer enn man er seg bevisst. Derfor tar vi med glede denne med her i Mindstep og håper vi bidrar til at farten øker, brilleglassene kommer på:





MYK KAPITAL - DYR GLEMMEBOK!

Publisert i Dagens Næringsliv 15.juni 2004

Av advokat Erlend Balsvik, Simonsen Føyen Advokatfirma DA,

Bedriftenes "myke kapital", de immaterielle eiendeler som kompetanse, åndsverk, kjennetegn og forretningshemmeligheter, lider ofte samme skjebne som andre myke verdier: De stiller bak sine mer likvide søsken når status skal gjøres opp. Cash is still king. Etter at den "nye økonomien" fant tilbake til gamle takter etter tusenårsskriftet var det derfor lett å sjalte ut immaterielle verdier som noe flyktig og ubestemt, best egnet for løfterike prospekter i tider da alt går oppover. Immaterielle verdier ble assosiert med luftslott.

Den som holder fast ved et slikt perspektiv kan imidlertid lett komme i skade for å undervurdere betydningen av de viktigste verdidrivere i en moderne virksomhet.

Immaterielle verdier kan betraktes som konkurransemessige privilegier. I et fritt og åpent marked vil den enkelte virksomhet måtte ha noe ved seg som gir et fortrinn, enten dette er kompetanse, forretningshemmeligheter, patenter eller varemerker. De fleste er også mer avhengig av slike faktorer enn man er seg bevisst. I det store utland har derfor næringsliv og forskningsinstitusjoner i større grad begynt å fokusere på forvaltningen av immaterielle verdier og rettigheter.

Man har etter hvert erkjent at kunnskap og forståelde av de immaterielle verdiene har betydning for både strategiske valg og aksjekurser.

Utfordringen i forbindelse med måling og veiing, dvs finansiell rapportering, knyttet til en immateriell eiendel er at denne pr definisjon er unik.

Verdien representeres også best ved det individuelle konkurransefortrinn eiendelen representerer for den enkelte virksomhet. Derfor finnes det ikke et naturlig marked for slike eiendeler hvor det kan gjøres prissammenligninger. Den usikkerheten dette representerer vil nødvendigvis utgjøre en risiko i finansiell forstand. Investorer liker som kjent ikke risiko og tar høyde for dette i sin verdivurdering av virksomhetens immaterielle verdier. Til tross for denne usikkerheten med hensyn til verdivurdering viser investorer en betydelig vilje til å verdsette selskaper langt over balanseførte verdier, selv når det blåser som verst. Aksjer omsettes gjennomgående til 2 - 3 ganger andel av bokført egenkapital.

Denne viljen til å verdsette "merverdier" i selskapene kan tas som et uttrykk for virksomhetenes immaterielle verdier, i den utstrekning slike ikke er balanseført. Dette betyr at vurderingen av immaterielle verdier finner sted innenfor et betydelig spenn av usikkerhet mellom fremtidig inntektspotensial og "substansverdi".

Denne usikkerheten er en av faktorene som har medvirket til volatilitet i finansmarkedene man har opplevd de senere år. Problemene knyttet til usikkerhet omkring immaterielle verdier søkes løst ved forskjellige tiltak.

Fra 2005 vil det komme nye krav til regnskapsrapportering for børsnoterte selskaper.

Det vil da bli stilt større krav til allokering av kjøpsvederlag til immaterielle eiendeler ved oppkjøp av virksomheter, og det vil bli krav om årlig revaluering av slike. Vår erfaring er imidlertid at verdien av et immaterielt gode ofte er uløselig knyttet til virksomhetens evne til å kapitalisere på godet. Nye krav til rapportering av immaterielle verdier er derfor neppe hele svaret i forhold til verdsettelse av virksomheter generelt.

Et annet tiltak for å minske usikkerheten rundt immaterielle verdier er såkalt ikke-finansiell rapportering.

I dette ligger en erkjennelse av at de tradisjonelle økonomiske parametere ikke gir tilstrekkelig informasjon om virksomhetens tilstand. Ikke-finansiell rapportering gir heller ingen fasitsvar på verdien av virksomhetens immaterielle eiendeler, men kan bidra til å øke informasjonsnivået og kvaliteten på den informasjon som presenteres.

Det forhold at immaterielle verdier ikke så lett kan måles og veies isolert sett betyr imidlertid ikke at slike verdier er uvesentlige. Man kan spørre hva Gyldendal er verdt uten sine bokrettigheter eller Hydro uten sin teknologi. Faren er likevel til stede for at mange undervurderer betydningen av slike immaterielle faktorer nettopp fordi de ikke så lett kan gis en konkret økonomisk størrelse.

Det viktige etter vårt syn er derfor ikke å kvantifisere de immaterielle verdier men å beskytte dem og forvalte dem på en optimal måte.

Flere begynner nå å oppdage dette, hvilket medfører at informasjon om immaterielle verdier blir mer etterspurt i tiden som kommer. God informasjon om forskning og utvikling, IP-strategi, beskyttelse av rettigheter, ivaretakelse av forretningshemmeligheter og humankapital kan faktisk tilføre aksjonærene verdier ved at reduksjon av usikkerhet gir positive utslag i aksjeverdier.

Studier viser at kunnskaps- og teknologiintensive virksomheter blir undervurdert av finansmarkedene dersom det ikke kan gis en god redegjørelse for hvordan immaterielle verdier forvaltes og beskyttes.

Denne usikkerheten medfører at kapitalkostnadene for virksomheten blir unødvendig høye, og mulighetene for å fremskaffe kapital til ny innovasjon svekkes. Selv om finansmarkedene stadig bør bli bedre til å etterspørre informasjon som nevnt, er det trolig hos selskapene selv utfordringene er størst.

Cap Gemini Ernst & Young's Centre for Business Innovation utførte i 2002 en større studie som viste at bedriftsledere mottar alt for lite informasjon om de viktigste eiendelene deres bedrift besitter. Av de spurte oppga 80 % at de fikk for lite informasjon om det de vurderte som bedriftens viktigste verdidrivere. Da er det heller ikke lett å informere markedet eller eiere på en samvittighetsfull måte.

Økt bevissthet omkring de uhåndgripelige verdier er bra, men ikke i seg selv nok til å bøte på informasjonsgapet. Den enkelte virksomhet eller investor må gjøre analyser i et teknologisk, forvaltningsmessig og juridisk perspektiv. Informasjonen må deretter inngå som styringsparametere for virksomheten og rutinemessig rapportering til markedet. Til dette finnes det forskjellige verktøy og metoder som foreløpig synes lite utbredt i Norge.

Enn så lenge ser det ut til at norske virksomheter fortsetter å famle rundt uten immaterielle brilleglass, inntil en kravstor investor begynner å stille vanskelige spørsmål.

Det kan være for sent å rydde opp i arkivskuffen når man så oppdager at produktrettighetene ligger hos et søsterselskap, eller hos en tidligere ansatt.

Advokat Erlend Balsvik, Simonsen Føyen Advokatfirma DA

erlend.balsvik@simonsenfoyen.no

Telefon 21 95 55 00 Mobil 934 90 713

2004-06-16 Torny Annina Berg