Relasjonskompetanse, et ekspansivt område

«Relasjonskompetanse er den viktigste basisferdigheten et menneske trenger for å manøvrere i arbeidslivet,» skriver Jan Spurkeland. I grunnen er dette det mest fundamentale i hele vår tilværelse. Vi erfarer det hver dag i møte med våre medmennesker. Slik sett skulle «faget» vært det viktigste i skolen så vel som i arbeidslivet. Hvordan skal vi fort finne fram til gode samarbeidsrelasjoner for å få utført det vi er satt til å gjøre sammen? Det går på vår emosjonelle kompetanse, vår evne til å bygge tillit, vår evne til å gi og ta tilbakemeldinger, vår evne til å løse konflikter og beherske samspillets mange fasetter.





RELASJONSKOMPETANSE 

Kompetansen kommer like tydelig til uttrykk ved kjøkkenbordet som ved direktørbordet. Våre relasjoner utgjør alt fra ekteskap til forretningsforbindelser. Ingen vil kunne lykkes som menneske uten en viss evne til å pleie kontakt med andre.

Det grunnleggende

Vi blir født med et sett av sosiale evner. Når vi når skolealder får evnene trening og videreutvikling gjennom tilrettelagt samhandling med jamaldringer og voksne. Senere skal individet klare å bruke disse ferdighetene og evnene til å etablere vennskap, samboerskap og deltaking i arbeidslivets harde skole. Da erfarer ulike individ ulik evne til å etablere kontakt med nye mennesker. Den første relasjonsbyggende aktivitet er viktigere enn alt som kommer senere. Den innebærer mot og initiativ til å hilse og dermed starte en relasjon. Allerede der er vi svært forskjellige.

Legg merke til ferdighetene mennesker har i det første møtet du har med dem. Hvor har de blikket rettet? Hvordan orienterer de seg for å få kontakt? Unngår de i det lengste å møte deg? Åpner de seg mot deg? Eller lukker de seg og vil inn i seg selv igjen? Det er spennende sekunder når nye mennesker etablerer den første kontakten. Hva forteller kroppsspråket og ordene? Hva forteller stemmen og håndtrykket? En husmor på en sjømannskirke fortalte en gang en interessant historie. Hun hadde erfart hvor viktig det første minuttet av en kontakt var. Nye mennesker stikker innom kirken for å få kontakt med personalet og andre norske. Denne husmoren visste at hun måtte overvinne egen blyghet og relasjonell latskap i det første minuttet etter at et nytt menneske ankom kirken. Hun måtte hilse og ønske velkommen innen det var gått ett minutt av samværet. Dersom hun utsatte kontakten, kunne det fort bli til at den ankomne gikk ut igjen to timer senere uten å ha vekslet et ord med henne.

Slik snubler mange rundt i kontaktløshet fordi de mangler evne til å ta det første skritt mot et nytt menneske. Stundom kan en undre på om det er blitt kultur å la være å hilse. Som seminar- og kursarrangør ser jeg selv store forskjeller på folks evne til å bryte denne sperren. Mange kommer inn i lokalet til et lengre samvær uten å bry seg om kontaktatferd. De tumler rundt i nye mennesker og ser seg om etter et trygt sittested. Særlig synes jeg unge mennesker ikke legger vekt på den første kontakten. Det kan være at læresteder ubevisst trener mennesker i å overse og utelukke andre og kun fokusere på faginnhold. Derfor kommer de «snikende» inn i et seminar og tror at de enda en gang kan gjemme seg bort og forbli anonyme studenter med notatblokk i vesken.

Det avgjørende for arbeidslivet

Etableringsevnen er interessant som fenomen i relasjonskompetanse. Senere kommer evnen til å utvikle og vedlikeholde kontakter. Alle kjenner på kroppen hvordan dette virker. Vi styrker eller svekker relasjoner opp gjennom hele livet. Vi etablerer og avvikler forhold til andre mennesker i et større tempo enn noen gang tidligere. Fleksibilitet og endringsvilje settes på større prøver enn noen gang tidligere i historien. Vi skal flytte på oss, skifte jobb og kollegaer oftere enn noen før oss har gjort. Hvert skifte krever evne til å starte opp nye bekjentskaper. Vi utsettes for relasjonelle utfordringer som eksponerer oss for hele vår relasjonskompetanse.

Dermed kan en i dag hevde at relasjonskompetanse er den viktigste basisferdigheten et menneske trenger for å manøvrere i arbeidslivet.

Hvordan skal vi fort finne fram til gode samarbeidsrelasjoner for å få utført det vi er satt til å gjøre sammen? Her viser vi hele vårt repertoar av relasjonelle ferdigheter og evner. Det går på vår emosjonelle kompetanse, vår evne til å bygge tillit, vår evne til å gi og ta tilbakemeldinger, vår evne til å løse konflikter og beherske samspillets mange fasetter. Vår evne til å anvende humor som kontaktskapende ferdighet blir også tydelig. Vi står midt på banen i en eksponert rolle.

Ledelse og relasjonskompetanse

Ledere står tydeligere midt på banen enn andre. De skal beherske samspillets teknikker og regler for å skape resultater. Deres egen relasjonskompetanse blir avgjørende for andres helse, trivsel, utvikling, leveranseevne og motivasjon. De skal koble oss sammen til et lag, de skal etablere spilleregler og de skal få oss til å prestere. Uten høy relasjonskompetanse blir de hjelpeløse i rollen. Derfor må alle ledere ha trening i relasjonskompetanse. Derfor må alle bedrifter legge til rette for utvikling av relasjonskompetanse. Ingen bedrifter har råd til å la sine ledere mislykkes i å få andre til å prestere. Det blir garantert nedrykk til lavere divisjoner.

Artikkelen er skrevet av Jan Spurkeland, rådgiver i firmaet Relasjonsledelse AS www.relasjonsledelse.no

jspurkel@online.no

Publisert i Ukeavisen Ledelse og Næringsliv nr 40, 2002 < /A>

 

2002-11-14 Torny Annina Berg