Se meg...

Hvordan legger ledere til rette for at medarbeidere gjennom dialoger og gjennom arbeidsoppgaver kan skape seg mening - ikke bare på arbeidet, men i livet? For det er dette det handler om....Les Organisasjons psykolog Morten Muller-Nilssens Faglige Innlegg i Ukeavisen om det å bli sett - og ha mening i arbeidet..





"SI TIL NOEN AT JEG ER HER"

av Morten Müller-Nilssen, Publisert i Ukeavisen Ledelse 2005

Det gikk et gys gjennom miljøene for arbeidslivsforskning nylig: Aftenposten kunngjorde en undersøkelse som viste at overraskende mange mennesker kunne tenke seg å arbeide døgnet rundt hvis de ikke hadde trengt søvn og hvile. Tenk det, arbeide døgnet rundt - svette og slite over datamaskinen eller i møter med kolleger hele dagen og natten med! Det er klart at dette var provoserende for alle dem som kan dokumentere at "det nye arbeidslivet" er skadelig for helsen. Og for å ha sagt det med én gang: det er ingen tvil om at mange mennesker sliter med å finne sin plass i det nye arbeidslivet. Det er heller ingen tvil om at vi som samfunn ennå ikke vet hvilken effekt de nye arbeidsmønstrene har på oss som ledere og medarbeidere.

Men hvorfor er det så mye lettere å få øye på all problematiseringen av det nye arbeidslivet enn å finne de gode beskrivelsene?

Her kommer en advarsel: hvis du helst vil få nye argumenter for at dagens arbeidsliv er en fare for mennesket, kan du like gjerne stoppe å lese. Denne artikkelen beskriver nemlig hvorfor det nye arbeidslivet er en livsnødvendighet for mange.

Hva får mennesker til å ville jobbe døgnet rundt? Hvilke drivkrefter i mennesket kan forklare en slik innsats? Jeg tror ikke dette kan forklares med de vanlige begrepene fra arbeidslivet. Det kan ikke bare tilskrives spennende arbeidsoppgaver, lønn eller fantastiske kolleger. Kanskje kan vi best forstå det med å se på tidsånden - tiden vi lever i og vårt behov for å bli sett.

Eduardo Galeano skriver i "Omfavnelsens bok": Fernando Silva leder barnehospitalet i Managua. For ham er julaften årets lengste arbeidsdag. Da Fernando sent på julekvelden bestemte seg for å dra hjem, kimet allerede kirkeklokkene ute i byen og midnattsrakettene begynte å frese mot himmelen. Han gjorde en siste rundtur for å se om alt var i orden. Da følte han at det var noen fottrinn som fulgte ham. De lød som fottrinn av bomull, han snudde seg og oppdaget at en av de små pasientene gikk bak ham. Det var halvmørkt, men Fernando kjente barnet igjen. Det var en gutt som ikke hadde familie. Fernando kjente igjen barneansiktet merket av døden, og disse øynene som ba om unnskyldning, eller som kanskje ba om lov. Fernando bøyde seg ned, og gutten rørte ham med hånden: "Si til…," hvisket gutten, "si til noen at jeg er her."

Jeg er organisasjonspsykolog og arbeider som ekstern konsulent. Ett av mange privilegier i min jobb er å få se hvordan ulike arbeidskulturer påvirker og former måten vi arbeider sammen på.

Arbeidsplassen påvirker individet og individets opplevelse av å bli sett og lagt merke til.

Begrepet mening er blitt mer og mer viktig i arbeidet med å bistå ledere i å gjøre en bedre jobb.

Hvordan skaper arbeidet mening for menneskene som arbeider på en arbeidsplass? Hvordan får arbeidet menneskene til å oppleve at de finnes - at de faktisk er? Hvordan legger ledere til rette for at medarbeidere gjennom dialoger og gjennom arbeidsoppgaver kan skape seg mening - ikke bare på arbeidet, men i livet? For det er dette det handler om.

Arbeidsgivere forvalter en viktig kilde til mening og livsinnhold for stadig flere mennesker. Eller som den danske teologen K. E. Løgstrup sier: "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets skæbne i sin hånd."

Dette er særlig gyldig for ledere.

Hvor lenge er det siden du som leder tok ansvar for å skape meningsfulle samtaler med dine kolleger og medarbeidere? Hvor ofte opplever du at du beveges som menneske i kraft av de dialoger du har med dem du leder? Når mennesker opplever at arbeidsplassen blir en primærkilde for mening, blir det uvesentlig om arbeidsdagen er lang eller kort. Når dine medarbeidere opplever at du ser dem; at du gir dem lederblikket som forteller dem: "Hun vet at jeg er her!", da er du med på å skape den arbeidsplassen mennesker trenger.

Da er du også i nærheten av et utfordrende paradoks i det moderne arbeidslivet: Når mennesker opplever mening og tilstedeværelse på arbeidsplassen sin, blir de mer uavhengige og selvgående.

Og nettopp da trenger de sin leders omsorg og grensesetting aller mest. Det er ikke de klagende og tytende medarbeiderne som trenger ditt lederblikk mest - det er de selvgående.

Hvordan du forholder deg til den makten du har som leder kommer lettest til syne i hvordan du forholder deg til alle dem som ikke klager, men som står på og arbeider hardt.

Lederblikket er ditt viktigste redskap i det nye arbeidslivet.

Lederblikket forteller dem du leder: "Jeg vet at du finnes." I dag snakker vi for mye om hvordan vi kan begrense det nye arbeidslivet. Vi må heller snakke om hvordan vi som samfunn bedre kan legge til rette for vår tids viktigste arena for dannelse av livsinnhold og identitet. For mange av oss er ikke kampen om seks-timers dagen relevant i det hele tatt. Vi vil heller kjempe for en arbeidsplass som gir oss mulighet til livsinnhold - uavhengig av om arbeidsdagen er seks eller tolv timer.

Ha en god helg!

Morten Müller-Nilssen, Organisational psychologist

The Performance Group,www.the-performancegroup.com 

mmn@tpgmail.com , +47 92 88 80 11 , +47 22 12 14 60

 

 

2005-02-17 Torny Annina Berg