Selvledelse - sammendrag

Sammendraget er bygget på boken av Morten E. Berg ved navn Coaching hvor selvledelse er sentralt. Stoffet er koblet til andre av ferske bøker fra 2004 av webredaktør. Og beslektede artikler vi har på Mindstep. Det er ikke identisk med kapitlet i boken til Berg, men bygger på struktur og fokus i kap. om Selvledelse.





SELVLEDELSE

Bygget på boken Coaching av Morten E. Berg. Fritt kommentert april 2005.

Mennesket tenker og handler og velger helst selv til 7.de og sist. Ledere kan påvirke tenkemåte og handlinger men det er uansett individet som tilslutt bestemmer egen atferd. Utfra sin egen tenkemåte - som jo kan være mer og mindre avhengig av hva andre sier. I eldre lederteori setter leder målene, de bestemmer hva som skal gjøres, evaluerer resultatene og roser/belønner eller straffer. (Betinget stimuli minner det om..)

Selvledelse baserer seg derimot på at individet tas på alvor. Fremfor at det er leder som styrer handlinger gjør individet det selv, inkludert å sette seg mål, planlegge aktiviteter, ta egne valg. Medarbeidere ledes til å lede seg selv, inkludert motivere seg selv og rose og 'straffe' seg selv.

Dette matcher tankegangen i coaching. Coachen hjelper på utviklingen av den enkelte, men som selvgående individ. Det initieres inni den enkelte,- mest mulig av beslutninger, dilemmaer, strategiske planer etc. Ideelt !

Vanskelig å ikke minne om hvor motiverte, pågående, uredde og utholdene barn er mht læring, utvikling og ufordringer utfra egne initiativ om å prøve og feile og lære og mestre igjen og igjen. Hvor magisk belønningen i mestring er i seg selv !!! Og hvor selvgående de er inntill det er andre som dirigerer. Gottman mener mestring gir belønning i hjernen ala' sex. Ref. hele artikkelen her..

Mihaly C peker på betydningen av å være i flytsonen (FLOW), balanse mellom utfordringer og ferdigheter, dvs. selvmotivert. Antagelig er det dobbel kapasitet eller ytelse i oss på den måten.

I tillegg er det vanskelig å ikke tenke på ytre styrt og indre styrt. Løper du som en mus i løpehjul for andres målsettinger og anerkjennelse, - utbrent. VG hadde en pussig historie om coaching som et opplegg for den rene "rottedressur" (Pavlov). Vi kommer tilbake til den....

Det er lett å se i virkelighetens verden at det som andre initierer det hører ethvert individ mindre etter - enn ens egne ideer og planer (de fleste vil være sjef selv). Involvering, gjensidig respekt og selvledelse muliggjør kunsten å balansere selskapets behov og den enkeltes ideer, talenter og drivkrefter. Et gull-egg. Eller kall det rosinen i kunnskapsledelse ..

Tradisjonell ledelse har til nå spekulert på hvordan kontrollere, motivere og 'maximere' den enkelte som ressurs. Ulike former for virkemidler som målstyring, rutiner, regler, kvalitetssikring samt belønning og straff og tilbakemelding er prøvd ut. Superledelse inviterer individet til å sette egne mål, vurdere alternative strategier, evaluere resultater og belønne seg selv. De fleste har mye kunnskap, gode ideer og sterk vilje til å gjøre en god jobb. Hverftall innenfor det man trives med å utføre. Frihet under ansvar tjener både bedriften og den enkelte.

4 strategier (Manz og Sims 2001) kan bedre oss i selvledelse;

1. Atferdsstrategier (ledelse av egen væremåte)

2. Kognitive strateger (ledelse av egne tanker)

3. Stimulusstrategier (å legge forhold til rette)

4. Naturlige belønninger (ledelse ved indre beønning)

5. Subjektiv mestringstro (å utvikle selvtillit)

Det femte kom ikke fra Manz og Sims, men dette er en verktøykasse. Coachens oppgave er da å lære coachi å anvende den. Det er viktig å selv være god på dette området som coach.

1 Atferdsstrategier

Dvs å bruke selvobservasjon - oppmerksom på seg selv som leder og hva man bør forbedre seg på, vite hviken atferd er ok når slik at erkjennelse mht ønskede og uønskede trekk oppstår -sette egne mål -det være seg verdier eller annet om atferd selvbelønne og straffe seg selv - love seg selv en kjole (avh. av kjønn!) eller en fridag dersom noe nås, som man må ut av komfortsonen for å nå. Selvros er også kurant- føle seg som best i verden. Særlig selvkritiske personer må innøve selvros, snakke pent med seg selv- sin egen beste venn (Les 'Bli din egen venn' - Einar Øverenget 2005 ).

En positiv spiral for belønning er å finne ut hva som motiverer, det være seg tanker følelser eller konrete materielle aspekter. Sjekk ut ønsket atferd med hva som ønskes av bedriften (!). Gi deg selv belønning når der er noe forbedring, vær raus (straffe seg selv er å rakke ned og kjefte på seg selv, skyldfølelse, dårlig samvittighet, etc men det hemmer både kreativitet og motivasjon så unngå mindreverdighetsbygging) - samt trening. Trening må til for å mestre noe nytt, så øvelse gjør mester er stadig gjeldende.

Bare det å repetere tanken gang på gang viser seg å øke sjansen for at nye baner i hjerneforbindelsene fester seg, gamle hviskes ut. Enten man tørrtrener eller gjør det i praksis så ros også ! "Se for seg" er utviklet til selvprogrammering; NLP. Eksempel på selvobservasjon kan være ' vet jeg selv hva som er mine største tidstyver?' Eller 'Er jeg fort i forvarsposisjon - som kan hindre læring?'

2. Kognitive strategier - lede egne tanker

Livet blir det tankene våre gjør det til - Marcus Aurelius. Sitert i boka. Egen tenkemåte virker pos. eller neg. på resulatet, også i idrett som eksempelvis tennis - "det er ditt eget hode som er utfordring/fienden".

Kognitiv strategi/tenkemåte bør følgelig være positiv, som en indre ledelse. Ta fatt i destruktive tankemønstre, finn nye konstruktive tankemøsntre, visualiser, ha den indre samtale. Positiv tenking som Seligman(1998) prediker, er absolutt veien å gå.

Individet (du og jeg) er altså løsningsorientert eller hindringsorientert.

Trekker også frem betydningen av å tåle nederlag, lære. Grunnholdningen betyr mye for utholdenhet ved motgang. Problemer blir til utfordringer, og er ikke dempende på initiativ etc.

Eksempel på kognitiv strategi er å lytte til tankene - se om de er negative, om det er destruktive indre samtaler, stoppe dem.

Fremheve positive løsningsorienterte tenkemåter! Øve.

Visualiseringer en kognitiv teknikk mye brukt i idrett. Kombinert med praktisk øving fester den ønskede atferd seg. Eller det ønskede "knepet" du skal huske for å vinne i idrett. Det er funnet at denne atferdslæringen går relativt sakte, ref. Goleman et al (Positiv Ledelse).Strategien må altså ta hensyn til det å innøve nytt. Snakke med seg selv - den indre samtale er uovertruffen. Det endrer ditt liv om du endrer måten å snakke til deg selv.

DET DU SIER TIL DEG SELV ER SVÆRT BESTEMMENDE FOR KVALITETEN PÅ DITT LIV, M.A.O DET VIKTIGSTE DU GJØR. Henry Ford har sagt at du kan tro at du kan og at du ikke kan, du har uansett rett.

Du undergraver å lykkes hvis du sier "hadde jeg vært yngre hadde jeg kanskje klart det" eller "enda en kjedelig dag"… Selvoppfyllende profeti kommer av følelsemessig tilstand. Kognitiv selvledelse kan understøttes gjennom kurs som eksempelvis det American West Airlines hadde:

Det inneholdt; Indre samtale, Mentale bilder, Håndtering av holdning og overbevisning, tankemønstre, tiltak mot tilbakefall…

Programmet var over 6 ganger, a' 2 timer hvorav hver samling gikk gjennom; Utforming av selvledelsesstrategi, eksempler fra hverdagen, konkrete bruksområder/utslag i jobben, tiltak mot tilbakefall…Ulike læreformer ble brukt - rollespill, video etc. Kurset fikk god evaluering!

Andre eks på selvledelsesgrep; Sjekkliste for arbeidsoppgaver, pauser etter en bra økt, naturlig belønning i form av gøye oppgaver rett etter en vanskelig eller kjedelig bit, sprite opp rutineoppgaver ved å lage noe konkurranse eller endringer. Mange bruker selvledelse uten å være klar over det. Selvsagt. Noyes som har skrevet boka 'Kunsten å lede seg selv' sier ofte rett og slett "Hva vil du?". Kvinner har (oftere enn menn?) ikke "tenkt etter" før livet er halvgått. Også toppledere oppdager noe "i seg".

Coaching setter selvledelse på skinneganger.

Ledere som tilretteleger for at den enkelte leder seg selv bedre, vil se økt lønnsomhet. Det gir også vinn vinn situasjon ind/org.(Kalt 'Superledelse'.)

3. Stimuli strategi - Legge forholdene til rette .

Eks. er huskelapper og påminnelser og prioritering av dagens oppgaver, avkryssing, tider til hver. Stimuli for å ha renere hus kan være gjester 2 ganger i mnd. Det er stimuli å omgi deg med folk som stimulerer deg.

Det er stimuli å finne hvor du FÅR energi fra og være klar over hva som tapper deg. Ikke alle lades opp av en hyttetur med familie og små barn. Det kan koste noen anstrengelser å sprenge konformsonen/konvensjoner.

Ikke alle stimuleres av gratis pizza for overtid/kjempeinnsats. Spesielt ikke hvis en allerede har barna ventende der hjemme. Vi er uansett ulike mht. hva som både belønner og stimulerer! Ledelse er individavhengig.

4. Naturlige belønninger - Bruk av indre belønninger.

Ytre belønning er høyere lønn, feriedager, bonus, forfremmelse og status og andre kompensasjoner. Disse forhandles mest om. Den enkelte har ikke særlig styring på de, så de bør ikke være alt…Som vi vet kan overfokus på bonus gi 'smarte rotter' (forsker Kuvaas, BI). Naturlige belønninger er selvgenererende og de stammer fra arbeidsoppgavene i seg selv.Oppgaven og belønningen går i hverandre når det flyter slik at mestringen gir lykke/FLOW.

De er absolutt personavhengige - ingen har samme forutsetning for driv som andre, men kjennetegn er kompetanse, mestring, kontroll og mening. Vi liker av natur å gjøre noe bra - indre belønning kan overgå det ytre, og i mange fall vil det gi et bedre liv.Mer styrt innenfra.

Av dagligdagse ting:

Det gir glede å stå ned slalomløypa og kjenne at svinger mestres, spesielt når det er en ny kunnskapserobring. Mestring og læring belønnes i hjernen nesten som sex, sier Gottman. Spør deg selv hvorfor vokne da er redd for nye oppgaver eller vegrer seg for læring. Usikkerhet, angst? Komfortsone?

Det gir glede å skrive en avhandling eller artikkel man lykkes med, som gir mening. Det gir glede å se seg selv skape noe. Er vi i passe balanse mellom utfordring og ferdighet, så flyter det. De indre belønningene virker selvforsterkende. Mange er dessverre for strenge med seg selv eller de mangler selvfølelse. Noen gir seg selv straff istedet. Igjen: boken til Filosof Einar Øverenget handler om å snakke pent med se selv gjennom livet..

Vi ønsker å innvirke på hva som skjer, ta initiativ, ha ideer. Et liv i altruistisk egoisme er (Selye 1974!!) veien til det gode liv.

Det betyr å hjelpe andre samtidig som man vedkjenner seg egne behov og styrker seg selv som individ. Et lykkelig og meningsfullt liv forutsetter et samspill mellom iboende selvsentrert natur og altruistisk innsats. Da får vi også andres respekt og tillit. Mennesket hjelper andre til å lykkes mens det lykkes selv. Dvs. "Vinn vinn" og i HELT tråd med Det 5te trinn (Dag Andersen 2004):

Innskutt om "Det 5te trinn":

I det vi kan kalle emosjonalitetens 1. lov, står det: Jo mer emosjonell energi du gir bort, dess mer får du. Vel å merke, det er ikke noe du får tilbake fra dem du gir til, det kommer i tilfelle i tillegg. Du får det umiddelbart, det er en form for gjennomstrømning fra en ubegrenset kilde. Øker strømmen ut, øker den samtidig inn.

Det er en gjennomstrømning, og det du sender ut, er identisk med det du får inn. Sender du ut positiv energi, gjennomstrømmes du av positiv energi. Hater du, fylles du med hat. Elsker du, fylles du med kjærlighet.

Frem til nå har vi sett på dette som et moralsk spørsmål, noe normativt. Nå er vi i ferd med å oppdage at det er et objektivt forhold.

Det moralske budet blir unødvendig fordi vi oppdager at det bygger på en «naturlov». Dermed har vi oppdaget grunnlaget for en ny og bedre måte å leve på, og en bedre måte å organisere samfunnet på. Vi kan gå fra gi-og-ta-relasjoner til gi-gi-relasjoner.

Det vil gi et samfunn som er svært mye rikere og tryggere enn dagens konkurransesamfunn. (For mange lyder dette utvilsomt som naiv utopi, noe det også ville ha vært dersom det, i likhet med tradisjonelle utopier, var basert på at mennesket skulle forbedre seg normativt, at alle skulle bli snillere. Men dette scenariet bygger tvert imot på en forutsetning om at vi skal oppdage en lovmessighet på linje med tyngdeloven. Det er langt fra sikkert at trinn 5, om det kommer, blir slik det skisseres i dette scenariet, men usikkerheten er knyttet til en oppdagelse, til at noe som i dag er subjektivt, skal bli objektivt.)

Vel å merke: Emosjonalitetens lover, når de avdekkes, gjelder det emosjonelle, og bare det. Hva den fysiske verden angår, gjelder fortsatt lovene for det fysiske. Har du ti epler og gir bort fem, vil du fortsatt sitte igjen med fem, også på trinn(samfunnstrinn)5.

Fremtidens ledere forstår hvordan de utvikler individuell og kollektiv energi.

I stedet for å betrakte materialisemens transjaksjonslogikk - alle må gi noe, for at alle skal få noe, hevder Andersen at emosjonell energi ikke er noe knapphetsgode, men faktisk vokser desto mer du bruker av den. "Vinnerne" i den nye tidsånden blir de som prakitiserer gi-gi-relasjonen og ikke gi-og-ta relasjonen.

Tilbake til altruisme

Altruisme rører antagelig ved kjernen i det som gir følelse av mening for oss mennesker. Har man i frihet og erverver seg kunnskap er utfordrende arbeidsoppgaver eller verv supert. Spennende om organsiasjoner kan kombinere folks drivkraft med egne bedriftsmål, da det betyr både paradokser og spenningsfelt og noe mer uro enn når folk gjør akkurat det de får beskjed om….

Bygge naturlig belønning inn i jobben kan være; Kritisk vurdering av aktivitetene Identifisere situasjoner hvor jobben blir lysere og du får større glede eller rettere sagt naturlig belønning Andre måter å gjøre samme ting på kan endre på lysten Re-design oppgavene eller vurder om du kan finne ny jobb eller utfordring..

5. Subjektiv mestringstro

Å utvikle selvtillit eller selvfølelse. Malone (2001) hevder at høy mestringstro gjør at utfordringer lykkes bedre enn med lav…

Mestringstro kan defineres som: medarbeideres tro på sine evner tilå mobilisere motivasjon, relevante tenkemåter, og tilstrekkelige virkemidler for å utøve kontroll over hendelser i livet sitt. Stajkovic og Luthans (-98)påpekte betydningen av mestringstro gjennom 20 års forskning. Analysen viste at den sto for 28% av økningen i resultater. Tilbakemelding (også viktig) står for 14% og presise mål (også viktig) står for 10%.

Troens makt er stor.

Det viser jo også verdens religioner. Problemer kan ofte skyldes (inkl. nettop religiøse) at man har irrasjonelle destruktive tanker og tro om seg selv.

Mer banale eksempler er presentasjons fobi, angst for å bli latterliggjort som mange har. Barrieretenkning med frykt som utspring. Når den dysfunksjonelle troen fjernes kan vi lykkes. Skal vi klare det må vi først erkjenne den negative oppfatningen vi har og den betydningen det har for arbeidet vårt. Så jobbe med troen og innstilingen.

For coachen er oppgaven å styrke denne subjektive mestringstro.

En av de beste måter å øke mestringstro på er gjennom coaching, mest sannsynlig.

Dale Carnegie (1936!!) og Stajkovic og Luthans (1998) har funnetsubjektiv mestringstro som det viktigste verktøy i endring og utviklingsarbeid og for å oppnå gode resultater. Kall det kritisk suksessfaktor? Eller forutsetning?

Redaktørens avslutning:

En grunnleggende premiss i eksistensialistisk tenkning, er at det viktigste valget man gjør er å bestemme seg for å velge. Å velge selv i tråd med  egne overbevisninger, og med det mål å være helt menneske.

Men dette krever MOT: at man går inn i det ukjente og forsker i livet på egen hånd. Angsten og uroen blir satt opp mot tryggheten og det defensive livet. Å velge friheten til å velge er krevende og skaper engstelse. Frihet er ikke frihet fra ansvar og valg, men i den eksistensielle betydning betyr det rett og slett å velge å være seg selv...(Kirkegaard)

Tar vi den godeste professor Charles Handy som eksempel (ref. bok The Hungry Spirit eller Sulten etter verdier (På salg til 69kr her ) så hadde også han problemer med å se for seg sitt ideal-jeg. Han måtte ut av sin "comfort zone", ut av konvensjoner og inn på et litt 'scary' område for å finne sitt egentlige jeg og sine mål. Uten de ytre staffasjer som titler og statusymboler. Det krever en dyp erkjennelse..Og har med personlige og etiske verdivalg å gjøre..

2005-04-19 Torny Annina Berg