Shopping-avhengig? 300 000 dansker har kjøpemani...har du?

A-Magasinet hadde en flott artikkel om shopping avhengighet en helg i april, det gjelder fler av oss enn vi tror og det kan være mer bortkastet enn vi selv tror. Et godt begrep på belønningen vi gir oss selv, er Short Term Energy Relieving Behaviour. Her tar vi med tilgjengelig hjelp i Norge - hvilket ikke avisene visste om..Psykologien har ikke det som definert lidelse, ei heller sexavhengighet (!) men disse øker mer enn noen av de andre avhengigheter, faktisk med turbofart i forhold til behandlingstilbudet. Dette er ikke typisk eller grundig stoff i psykologi utd.p.t.

"Svensk motejournalist Monica H.. har 71 kjoler i skapet og bruker 6 timer i uken på å gå i butikker." A-magasinet 8 April 2011 har en saftig artikkel om fenomenet shopping som uvane eller avhengighet. Sofie karakteriserer seg selv som Klesmisbruker.

Hun holdt på med dette til hun erkjente sitt misbruk og begynnte på avvenning. Detox kuren gikk ut på å ikke kjøpe et plagg på ett år. Kvinner kjøper seg drypp av lykke på H&M, Zara, dyre vesker, dyre plagg, alt som kan være skjønnhet, kanskje litt prestisje.. menn plukker duppeditter, elektriske ting et hakk bedre enn forløperen, en sofa som er litt kulere, en Tv som er litt flatere - og alt som skal til dynge øker. Tilogmed økonomen Micael Dahlen mener gleden er i lengselen og i kjøpet, ikke mens vi eier, for det meste. Vi er opphengt i hva det neste vil bli  - (Nextopia, hans boktittel) - så forventningene om hva vi kan få, skaffe eller bli er viktigere enn det vi har og er.

F.eks. I-paden har aldri vært så etterspurt - og dyr - som før den kom på markedet, ønske om NESTE versjon kom såfort den var på plass i hyllene og evt betalt. Slik holder vi på og tror stadig Det Neste Store er (hoved) Lykken.

BEGJÆR vs. BEHOV

Disse begreper er også sentrale i sexavhengighet (neste artikkel) men det er her det synliggjøres best av en Misbruker; Jeg greide ikke å skille begjær og behov, sier Sofia, for hennes shopping ble dyr terapi eller et beroligende middel eller en dyr trøst for dårlige jobbresultater. Det funket også (kortsiktig) også mht. mislykkede kjærlighetsforhold.... Etter 2 måneder på avvenning følte hun seg deprimert- hun visste ikke hva hun skulle ta seg til når veninnene møttes for å sammeligne dagens fangst (shopping har jo jakt-element i seg også og jakting er i slekt med spill-belønning, den gode kortvarige følelsen av å få gevinst....)..

DOPAMIN - Forskning plasserer shopping avhengighet på linje med spillavhengighet og rusmiddel misbruk. Fellesnevner er dopamin, signalstoffet som styrer hjernenes belønningssenter.  Belønningssystemet er nødvendig så vi blir glade av å mestre nytt (lære), skaffe oss mat og klær (og forplante oss). Feilen er at ting vi ikke trenger for å overleve/ha det bra tar helt overhånd når det setter fart på dopaminproduksjonen og vi tyr lettere til dette enn til de riktige eller ekte følelsene.

Som begrep er Short Term Energy Relieving Behaviours som setter fart på dopamin, epinevrin, seratonin og noradrenalin , kilde Addictologiakademiet.no) typisk adferd som trigger kroppens belønningssenter med ulik grad av lykkefølelse for en kort tid. Det kan være hendelser, opplevelser (som sex og shopping) og piller, rus, alc, drugs.. og mye av det siste er medisinering som er vanedannende. Psykatrien pøser ut med mye som skaper problem.

Vi skaper dopamin  i kroppen selv mens Rus av dop øker det med 1000%, Mat og Sex med 250%, Nikotin 100%ca (i økning), og Alkohol 250% / og selvsagt jeg vet ikke akkurat hva i % shopping utløser men dette er nyttig perspektiv.

-Psykolog Jakob Linnet mener shopping avhengighet (det er ikke en anerkjent psykologisk diagnose, ei heller sex avhengighet p.t.) er mye for spenningen og forventningens skyld, ikke fordi vi trenger å ha det, og når vi har gjort denne lykkeskapende aktiviteten noen ganger fremskyndes dopaminet av tankemønster og vane /forventning om den gode opplevelse.   Når vi kommer hjem er lykkerusen over og plagget blir lett glemt, klær og ting hoper seg opp.

De rimelige moteklærne kan sammenlignes med fastfood, lett tilgjengelig og billig og ikke nyttig på sikt. BBC har gjort en undersøkelse som viser at hvert plagg i SNITT er brukt 5-6 ganger og kastes.(Får vi kastet det unyttige? Her tror jeg mørketallene er store volum i hvert hus, så hvordan de målte "kastet" er litt besnærende. Brukt færre ganger tenker jeg, før det er i "bakre lager"...)

Et mer bevisst forhold til hva som er behov og hva som er begjær , og hva som er ubalansert Selvbelønning og trøst er løsningen. Årsaker som ligger bak - utover fristelsene - er sentralt og du kan spørre kontaktperson (Terje K.) på addictologiakademiet.no (som har gode gruppe-workshops i all slags avhengighet)  om du bør vurdere/endre din balanse og kontroll i dette.  (Oslo Nord/Sinsen) .

Individuell behandling og hjelp; spør ask@mindstep.no  (Oslo vest/Bærum)

Dette er  i slekt med overspising, spill, alkohol, sukker, ubalansert sex. Alene med avvenningen bytter du lett ut shopping med "usunn mat eller annet som gir korte oppturer..". Det er allerbest å luke bort årsak(er) og ukontrollert begjær. Seks % av danskene blir fysisk dårlige av å ikke shoppe... (Lucia Reisch og W.Gwodzdz, Copenhagen Business School.. okt2011)

 

2011-05-03 Torny Anina